Samtale med Erik Jørgen Eriksen

Kong Karl Johan gjestet Norge en rekke ganger under sin regjeringstid. Siste gang var fra desember 1838 til våren 1839. Det var hans lengste opphold, og da besøkte også den 75-år gamle monarken Drammen.

Av Camilla Fjeld Gustavsen

En varm og solrik maikveld møter en blid Erik J. Eriksen meg i døren til huset han bor, og som han selv bygget på Berskaug i 1966.

Tomten han bygget på var den siste delingen av en mye større tomt, og som i dag ville dekket adressene Buskerudveien 157-159-161-163 og 165. Eriks familie har hatt tilknytning til jorden her siden hans tippoldefar, Erik Knudsen (1777-1831), drev småbruk, med navnet Smedplassen, og smie på samme tomt fra slutten av 1700-tallet.

Tomten som er fra den siste oppdelingen av Smedplassen, omtales som Didriksjordet, og var et småbruk da Erik var barn. Her har han vokst opp med både geit, sau og gris. Vi var bønder, forteller Erik. Vi hadde ikke så mye med byen å gjøre. Erik husker godt at de kjøpte griseunger hos bonde Groven på Vinnes. På gården Bekkevollen eller Holmen gård fikk de låne hester og langvogn. De kjøpte både en og to grisunger, som de foret opp for slakting mot jul. Og det var mor som både forhandlet prisen og sørget for transporten, forteller Erik. Frukthagen ble holdt som en prydhage, og var et fantastisk syn når den sto i blomst i mai ned skråning mot elven. Hagen krevde enormt mye arbeid og Erik måtte ta sin del av jobben, enten det var gartnerarbeid eller tømming av utedo. Den siste ble brukt til gjødsling av frukttrærne.

Åssiden har vokst enormt fra da stedet tilhørte Lier, men området der Erik har levd sitt liv ser ganske likt ut i dag, som da han vokste opp. Husene i nabolaget sto allerede der, da Erik ble født 13.mai 1939. Noen ting har likevel forandret seg, forteller Erik. Alle kjente hverandre før i tiden, nå vet man knapt hvem naboene er lenger. Samholdet var sterkt, og dørene sto alltid åpne.

Erik som ung gutt. Foto: Privat.

Erik vokste opp med besteforeldrene i første etasje i barndomshjemmet. Bestemor og bestefar hadde ikke penger til å brødfø seg, siden bestefar tidlig ble syk. For å skaffe penger til livsoppholdet, solgte besteforeldrene størsteparten av eiendommen. Kjøpesummen ble satt inn i Lier sparebank, siden Åssiden tilhørte Lier kommune den gang, men i det store bankkrasjet i 1929, mistet bestemor og bestefar alt de eide av penger. Det var dramatisk for hele familien. Det var ikke noe NAV på den tiden, og det fikk far svi for, forteller Erik. Far var fingernem og drømte om å bli snekker. Han hadde til og med fått jobb som lærling på et snekkerverksted, men måtte la drømmen fare. Han måtte forsørge foreldrene sine. Dermed ble det jobb på fabrikken for Eriks far. Han forteller at far snakket mye om det, så det var nok litt sårt for ham.

Noe av det første Erik fortalte meg da jeg kom på besøk, var at han har tjenestegjort i til sammen 30 år i politi- og lensmannsetaten, før han gikk av med pensjon i 2002. Det var ingen selvfølge at han skulle bli det, da fremtiden som var staket ut for han var en helt annen. Nabolaget til Erik var sterkt knyttet til papirindustrien gjennom Buskerud Papirfabrikk. Nesten alle arbeidet på fabrikken, og alt dreide seg om fabrikken, fra vuggen til graven. Det var også der Erik egentlig skulle ha havnet. Riktignok var han innom fabrikken en tid, som sin far og bestefar, men militærtjenesten endret på alt.

Hele familien til Erik har vært engasjerte bidragsytere på Åssiden. Bestefar Ole Eriksen, far Einar Eriksen og bestemor Karine. Foto: Privat.

Etter å ha tatt realskolen og mekanikerlinja som lå ved Strømsø kirke, var planen å studere videre for å bli papiringeniør (Horten-tekniker).  Så var det militærtjenesten da, som skulle forandre på alt. Den ble avtjent i Stavanger, og gjennom denne og samarbeidet med politiet, ble han motivert til å søke opptak på politiskolen.  Opptaket og skolen gikk bra, og i august 1963, ble han ansatt ved Drammen Politikammer. Der ble han i 10 år, og i denne perioden bygget han hus, giftet seg med Thorbjørg, og ble far til sine tre barn, Kari, Knut og Anne.

Erik tok på seg nye yrkesutfordringer, og  han har vært innom forsikringsbransjen, eid Stærnes sportsforretning og jobbet som fotballspiller og trener, før han vendte tilbake til politiyrket.

Fotball, lagspill og fellesskapet i miljøet har alltid hatt en stor plass i Eriks liv. Etter mange år i Åssiden idrettsforening, dro han i 1967 over elva og ble en del av storlaget til SIF i årene 1967-1971. Han returnerte til Åssiden i 1972, men var tilbake i SIF de neste 2 årene, da som trener. De neste årene trente han Lyn og siden Steinberg, Mjøndalen idrettsforening, Ålesund, Sunndal og Tornado/Måløy. Resultatene han oppnådde i de forskjellige klubbene, varierte fra opprykk og det helt store til det mer ordinære, og til og med en oppsigelse, som gjorde at han fant veien tilbake til politiet. Under oppholdet i Måløy jobbet han som lensmannsbetjent, før fylkesmannen i Vestfold, Mona Røkke, hentet han tilbake til hjemlige trakter, som lensmannsbetjent i Andebu. Erik ble i lensmannsetaten, til han gikk av med pensjon som lensmannsbetjent i Svelvik i 2003, etter 30 års tjeneste i politietaten.

Tilhørigheten til Åssiden og engasjementet for stedet har alltid vært sterk, for hele Eriks slekt. Eriks bestemor Karine Eriksen var med i byggekomiteen for Zoar bedehus i 1934, og det fortelles at hun var et høyt respektert og aktivt medlem i menigheten. Eriks far var aktiv med foreningen Åssiden vel fra 1946-1966. Han var formann i ett år. Protokollen eksisterer fortsatt og oppbevares i Drammen byarkiv. Faren var også en aktiv deltager i Åssiden bydelskomité. Erik selv var også en kort periode aktiv så lenge den besto, og i redaksjonskomiteen for «Åssiden Stikka». Ellers har også Eriks mor, Solveig, i en periode engasjert i kjøkkentjenesten i kirken. Bortsett fra årene i Strømsgodset, har Erik vært aktiv i Åssiden idrettsforening. Først som fotballspiller i aldersbestemte årsklasser, og siden som seniorspiller. Etter det som trener og til slutt som formann. Formannsjobben hadde han bare en kort periode, på grunn av dødsfall i familien. Erik innehar alle foreningens utmerkelser inkludert æresmedlemskap.

Erik har også vært med på utgivelsen av boka «Historien om Åssiden», utgitt i 2009.

I dag er Erik sterkt opptatt av og engasjert i interessegruppen “Redd Åssiden fra katastrofen”, som ble dannet i forbindelse med utbyggingsplaner på Travbanen. Det er mye kvikkleire i området, noe som bekymrer både Erik og mange andre innbyggere i området. Hvordan den saken ender, er uviss per i dag.

Erik har et brennende engasjement for hjemstedet sitt, som generasjonene før seg. «Her er jeg født, her har jeg bodd og levd livet, slik som 7 generasjoner av min familie før meg på samme sted». Foto: Camilla Fjeld Gustavsen.