Rolf Bergersen – ordfører i Nedre Eiker 1995 – 2007

Rolf Bergersen er født 17. mai 1940. Flagget var neppe heist til topps på bybrua i Drammen denne nasjonaldagen, da Norge fra 9. april var i krig med Tyskland. Hjemme i Solbergelva må vi tro gleden likevel var stor hos familien Bergersen, som hadde fått en velskapt gutt som fikk navnet Rolf.

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Militær løpebane

Rolf Bergersen har bodd hele sitt liv i Solbergelva med visse unntak som ung militær.

‒ Jeg gikk på folkeskolen og framhaldsskolen. Var visergutt i fire måneder i 1954, og senere åtte måneder som regningsbud. Bestefar var tømmermester, så jeg ble lærling hos ham fra 1955 til -57, forteller Bergersen, og legger til:

‒ Så ønsket jeg å ta mer utdannelse og valgte militærets forskole i Halden, hvor jeg kunne ta realskolepensum på to år. Det var mange søkere, men jeg kom inn. Fra 1959 til -61 var jeg elev ved Ingeniørvåpenets tekniske skole på Hønefoss. Der avtjente jeg plikttjeneste som troppsbefal og ble ingeniøroffiser. Jeg var forsvarets ektefødte barn med min militære løpebane, sier Bergersen og stryker over noen linjer i notatene sine.

Rolf Bergersen var ordfører i Nedre Eiker 1995-2007, og har fremdeles et bankende hjerte for hjembygda si. Foto Birgitte Simensen-Berg.

Rolf Bergersen fikk tilbud om å ta krigsskolen, men droppet det. Han begynte i stedet som ingeniør i Buskerud Vegvesen fra 1964 til -68. Deretter gikk veien til Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), avdeling utbygging i Drammen fra 1968 til -92 som kontrollør og endte som konstituert avdelingsdirektør. Fra 1992 til -95 var han daglig leder på Tomtekontoret.

Politisk løpebane

‒ Sport har alltid interessert meg, og jeg var aktiv i Solberg Sportsklubb. Jeg har vært leder av klubben et par ganger, og av fotball- og skigruppa. Jeg startet idrettsmerkeprøven i Solbergelva, sier Rolf Bergersen, som minnes at det var mye fysisk fostring i militæret.

‒ Så startet min politiske løpebane. Bestefar og far hadde sittet i kommunestyret, så jeg førte arven videre. Kona Helny og eldstedattera var også i kommunestyret, så i en periode var vi tre familiemedlemmer i kommunestyret, sier Bergersen med stolthet, og understreker viktigheten av å ta vare på hverandre og ha solidaritetstanken som et godt, politisk fundament.

‒ Samfunnet må ta vare på mennesker med handikap og flyktninger. Alle mennesker er på lik linje og alle er viktige, understreker Bergersen, som tok med seg disse trauste og grunnleggende holdningene i sitt private og politiske liv.

‒ I min 12-årige ordførerperiode traff jeg mange flotte mennesker, og jeg ble godt kjent i kommunen. Noen ganger var det viktig bare “å få tømt seg”, da det ikke alltid er lett å få løst alle problemer. Andre ganger lot problemet seg greit løse, minnes Bergersen, som tror innbyggerne stort sett følte at han var lett å kontakte og at væremåten hans inviterte til dialog.

Wildenveys Poesipris og Ole Brumm

Parallelt med utdannelse og ordførerjobb, hadde Rolf Bergersen flere bein å stå på. Han tegnet og skrev dikt, og gav ut heftet “Tanker i ei bygd” med egne dikt.

‒ Bestemor skrev litt, så jeg har kanskje arvet en lyrisk åre? Jeg lærte mange dikt utenat allerede som ung: alt fra Hans Børli, Herman Wildenvey, Jacob Sande og Einar Skjæraasen. Jeg har opptrådd sammen med musiker Rolf Ødegaard med sanger av Wildenvey og Hans Aleksander Hansen, forteller Bergersen, som mottok Wildenveys Poesipris i 2012 av Wildenveyselskapet.for sitt arbeid med etablering av Portåsen.

Bergersen var med å etablere Portåsens Venner i 1997, og stiftelsen Portåsen, hvor han har vært leder hele tida. Av Drammens Tidende ble Bergersen kåret til Årets Ole Brumm, da han var Arbeiderpartiet gruppeleder i 1991.

Rolf Bergersen deklamerer gjerne dikt på stående fot, og verselinjene flyter lett. Så svinger samtalen elegant fra poesi til politikk:

‒ Som politiker har du makt til å få gjennomført ting, da du sitter på rett side av bordet. I 1979 satt jeg i teknisk nemd, og på Arbeiderpartiets liste stod jeg i 1983 på sisteplass. Det ble fire år som mening medlem, før jeg i 1987 ble varaordfører, og åtte år senere ble jeg innstilt som ordfører. Da var jeg på rett sted til rett tid, sier tidligere ordfører Rolf Bergersen.

‒ I 1999 var det et lite opprør. Vi fikk flertall etter et dramatisk møte, så jeg beholdt ordførerklubba fram til 2007. Da stilte jeg ikke til gjenvalg. Kona gikk av med avtalefestet pensjon, og vi ønsket å ha mer tid sammen, sier Bergersen, som nå er enkemann på fjerde året.

Ordføreropprør og kulturdeling

‒ I 2003 hadde vi det såkalte ordføreropprøret, der jeg var opprørsgeneral godt hjulpet av Tor Harald Skaug. Rundt 140 ordførere protesterte fordi kommunene fikk for lite penger fra Staten, samt at fordelingsmåten var svært urettferdig. Nedre Eiker var en lavinntektskommune, og gapene mellom fattige og rike kommuner økte. Opprøret rant dessverre ut i sanda, minnes Rolf Bergersen, og legger til at Nedre Eiker likevel fikk noen ekstra midler i 2009.

Nå som politikk – på øverste plan – er lagt på hylla, bruker Bergersen tida på tillitsverv og andre givende oppgaver:

Rolf Bergersen håper at Nye Drammen vil maksimere innsatsen med mennesket i fokus: Har de gamle det bra, har også ungene deres hjemme det bra. Bruk tid og penger på forebyggende tiltak og ikke driv brannslokking i etterkant, er noen råd fra gamleordføreren i Nedre Eiker. Foto Birgitte Simensen-Berg.

Rolf Bergersen tar litt av æren for at Solberg Spinneri ble reddet, et område med høy verneverdi. Kommunen overtok spinneriet og solgte deler av det videre med fortjeneste. KNAS Industri og Næringsutvikling AS, stiftelsen Temte gård og bygdetun, stiftelsen Verksted Spinneri, stiftelsen Portåsen og Eiker Arkiv har også Bergersen vært med å etablere og bevare.

‒ Kulturdeling er viktig og hyggelig, sier Rolf Bergersen, og minnes hva som skjedde i hans ordførerperiode av viktige samfunnsoppgaver:

‒ Bråta bo- og aktivitetssenter er et godt sted å være, som vi jobbet lenge for å få etablert. En institusjon som får gode skussmål. MIF-hallen og Solberghallen ble bygget. Samtidig ønsket man å få etablert skolefritidsordning ved Krokstadelva skole. Ja takk, begge deler, sa jeg. Fram mot 2010 hadde vi også en skikkelig renovering av Nedre Eiker kirke i forbindelse med dens 150 års jubileum, der blant annet kirkekjelleren ble bygget. Kirken er en vesentlig institusjon i ei bygd, og det ble gjort en fin jobb, understreker Bergersen, som ble kalt “stolbæreren” etter at han i 2005, sammen med kronprinsparet, markerte åpningen av nye Killingrud ungdomsskole. Mette Marit var gravid og ordfører Bergersen bar på en stol under visningen i tilfelle kronprinsessen fikk behov for å sitte.

Romslighet som rettesnor

‒ Jeg er glad i Nedre Eiker, og min rettesnor som ordfører var romslighet og varme, forteller Rolf Bergersen.

Selv om ordførerkjedet i dag henger rundt en annens hals, ligger bygda fremdeles Bergersens hjerte nært.

‒ Jeg er fortsatt med i Stiftelsen Portåsen og Stiftelsen Verkstedet. Dessuten er jeg guide for Alfa Travel, både til Mallorca og andre steder. Hadde også en 20 prosent stilling i utvikling av norgesreiser, hvor to av ti reiser ble gjennomført. I kjølvannet av boka og filmen “Kongens nei” har jeg hatt to-tre turer, hvor vi har fulgt i kongens fotspor, forteller Bergersen, som på forsommeren guidet Lier pensjonistforening til Fredriksten festning, hvor han selv bodde i to år.

Så er Rolf Bergersen igjen tilbake på politikksporet:

‒ Jeg stemte for at Nedre Eiker skulle forbli egen kommune. Driftsmessig kunne kommunen leve, men ikke investeringsmessig. Og ingen kommune er levedyktig uten penger. Dessuten stemte kommunestyret for sammenslåing. Jeg er glad i nåværende kommunegrense, men mer glad i folket. Så det er greit at vi blir en del av Drammen, for med dagens drifts- og investeringsbudsjett hadde det blitt søkkanes tungt å stå alene, mener en realistisk Bergersen.

‒ Ved kjøkkenbordet hjemme fikk jeg ideen og tegnet et skilt med hjerte på for å sikre skoleveien for 6-åringer i 1997. Det var flere kommuner som kopierte disse, og jeg ønsker at nye Drammen også kan sette opp slike skoleveiskilt, sier Rolf Bergersen.

Veien blir til mens man går. Selv med ribbeinsbrudd har Bergersen gått og kommer til å gå flere etapper av pilegrimsleden sammen med søsteren. Målet er Nidarosdomen i Trondheim til neste år, som blir en fin markering av hans 80-års dag.

Engasjement og samfunnsbygging

‒ Borgere av landet har plikt til å følge med og bidra til å bygge samfunnet vårt. Politisk engasjement er viktig, og ikke bare sitte på gjerdet. Det er så mye flott, frivillig innsats og god samfunnsbygging, understreker Rolf Bergersen, som synes det er enestående å jobbe politisk.

‒ Mange mener politikk er en vederstyggelighet. Det å si nei til Buskerudbypakka er lefling med stemmer. Tidligere hadde vi en samfunnsbyggende politikk i stedet for å sanke stemmer som i dag. Det er stemmejaget som er en vederstyggelighet, understreker Bergersen, som senker stemmen og ser seg tilbake:

‒ Det jeg husker best fra mine 12 år som ordfører er møtene med mennesker, å hilse og prate med alle. Erik Bye var flink til å trekke fram enkeltmennesker, sier Bergersen, som spør:

‒ Er dagens politikere de rette til å ta vare på alle de flotte norske kvinner og menn?

Spørsmålet blir stående ubesvart, da Rolf Bergersen kikker ut av vinduet og ser en flik av hjembygda si rammet inn mellom trestammer:

‒ Jeg er så heldig å bo så nær mine egne. Vi har ei flott elv som kan brukes mer, og marka med mange fritidsmuligheter. Her i Solbergelva treffer jeg alltid kjente, og her er det trygt og godt å bo, sier Rolf Bergersen, kledd i turtøy. Han er klar til å gå dagens 10.000 skritt Solbergelva rundt med innlagte pratepauser.

Ha respekt for moder jord

Ha respekt for moder jord
hvor de bodde hvor du bor
den har vært her før du var
den vil være når du drar

Ha respekt for tida før deg
ha respekt for sti og vei
ha respekt for dem som levde
dem som slet men ikke krevde

De har satt sitt lille spor
grøft og tuft hvor gras nå gror
stein i gjerde brudd for sten
det er alt som er igjen

Dette har vi plikt å verne
vi som setter nye spor
det vil skape røtter trygghet
hos oss nå som bygger bor.

Rolf Bergersen

Likte du artikkelen?

Bestill et abonnement

Bestill her!