Ordfører Karl Gunderssen malt av Erling Clausen. Foto: Birgitte Simensen Berg.

Karl Gunderssen var ordfører i to perioder: 1935-41 og 1945-58. Han var distriktsmaterialforvalter ved NSB 1933-52. Medlem av bystyret fra 1914 og av formannskapet fra 1920. Han var blant dem som arbeidet for at den private kinodriften skulle overtas av kommunen og var fra 1913 medlem av den forberedende kinokomité, og fra 1917 til 1964 medlem av kinostyret. Fra 1935 var han formann.

Av Birgitte Simensen Berg

Karl Gunderssen hadde en sterk personlighet og hadde, som ordfører gjennom mange år, en sentral rolle i utviklingen av Drammen. For sitt enestående og langvarige arbeide for Drammen kommune ble han bevilget en årlig pensjon på kroner 10.000,-. Han utga “Ordførerens dagbok fra 1940” i 1947.

Ordførerens dagbok fra 1940
I de begivenhetsrike aprildagene i 1940 førte ordfører Karl Gunderssen dagbok om begivenhetene slik de utviklet seg time for time, dag for dag. Jeg velger ut tre dager: 9. april, 25. og 30. september – den første og de to siste dagene i dagboka.

«Tirsdag 9. april 1940:
Da jeg om morgenen denne dag våknet og fikk høre hva som var skjedd, var jeg klar over at formannskapet måtte innkalles så snart råd var for å treffe de nødvendige vedtak som situasjonen krevet. Hele formiddagen gikk med til konferanser og kl. 13 ble fulltallig formannskapsmøte satt. Dessuten måtte fagsjefene innkalles og av disse møtte følgende: Stadsingeniøren, Bygningssjefen, overlæge Nicolaysen og ingeniør Hagemann.
Fagsjefene ga rapport om hva der fra deres side var foretatt for å sikre kommunen og dens innvånere så mye som mulig på alle hold, beskyttelsesrom, førstehjelpsstasjoner, sikring av strøm- og gasstilførselen m. m.
Formannskapet besluttet å bemyndige Administrasjonskomiteens medlemmer sammen med rådmannen til å handle på formannskapets vegne og å treffe beslutninger i de saker som den nye situasjon måtte gjøre det påkrevet. Der ble besluttet å sende ut et opprop til publikum med henstilling om at enhver må ta situasjonen med ro og sindighet og rette seg etter de pålegg som ble gitt.
De forannevnte fagsjefer ble bemyndiget til å iverksette de tiltak som var mulig for å beskytte publikum. Tilfluktsrom og beskyttelsesgraver ble straks påbegynt rundt omkring i byen, på de steder hvor det ansåes for mest påkrevet. Blant annet ble Administrasjonsbyggets kjeller ryddet til bruk som tilfluktsrom.
Umiddelbart etter formannskapsmøtet holdt Administrasjonskomiteen møte for å drøfte forskjellige forholdsregler som måtte tas.
Av hendinger for øvrig om dagen kan nevnes:
Kl. 11 om formiddagen hadde man besøk av et tysk krigsfly som gikk over bybrua i lav høyde fram og tilbake 3 ganger. Om ettermiddagen kl. 19 kom to biler med tyske soldater. De stoppet utenfor politikammeret, uten å stige av, og returnerte rundt Bragernes Torg og ned Torggata.
Administrasjonskomiteen oppholdt seg hele dagen i formannskapets lokale, med en kort middagspause. Man har hatt flere konferanser med luftvernsjefen. For øvrig har man besvart forskjellige henvender fra såvel private som fra kommunens tjenestemenn.
Vi gikk hjem kl. 23.

Onsdag 25. september 1940:
Reichskommissær Torboven holdt i dag kl. 19 en tale gjennom Kringkastingen, hvori han meddelte at forhandlingene med Stortingets presidentskap og førerne for de store partier var avbrutt. Han meddelte videre at Kongen og regjerningen Nygaardsvold var avsatt, og istedet var der dannet en ny riksregjering. Alle politiske partier skulle oppløses, unntatt «Nasjonal Samling». Landet skulle nå styret etter dette partis program. Ordningen trådte i kraft straks, og Administrasjonsrådets virksomhet opphørte samtidig.
Dette var statsstyrelsen, men hvordan vil kommuneforvaltningen bli? – Man får avvente begivenhetenes gang og se.

Mandag 30. september 1940:
Redaktør Karlsen sitter ennå arrestert. «Fremtiden» står, men akcidensen har fått lov til å sette i gang.
Det er nå gått nesten 6 måneder siden den tyske hærmakt rykket inn i Norge, om kort tid, men allikevel så lang for mange av oss. Fremtiden er fortsatt usikker, ingen vet hvordan det vil utvikle seg, men alle håper naturligvis på det beste.
Ett er sikkert, og det er at denne tid vil få en framtredende plass i vårt lands historie.»

Etter krigen prioriterte kommunen å løse boligmangelen, og umiddelbart bygget de blokkene på Sørbyløkka. Foto: Birgitte Simensen Berg.

Drammen etter 2. verdenskrig
Etter krigen startet en omfattende oppbygging av landet. Kjøpekraften var på plass etter fem års svært moderat forbruk, men det var lite varer å få kjøpt – som under krigen. Dette gjaldt ikke minst i byggenæringen, som måtte avfinne seg med rasjonering til langt inn i 1950-årene.
Det var det stor boligmangel i Drammen, og den skulle løses i nært samarbeid mellom byens politikere og fagorganisasjoner.
I Drammen mistet Arbeiderpartiet sitt rene flertall ved valget høsten 1945 for Kommunistpartiet, som fikk stor oppslutning og sju representanter i bystyret. Sammen med Arbeiderpartiets 29 representanter hadde sosialistene flertall, og Karl Gunderssen (Ap) ble gjenvalgt som ordfører, og startet sin andre periode i ordførerstolen. Første periode var 1935-41.
Ved årsmøte i Drammen Arbeiderparti i mars 1946 hadde partiet cirka 1700 medlemmer. En del var kollektivt innmeldt gjennom sine fagforeninger.
Som en følge av stor boligmangel vedtok formannskapet salg av tomter til private utbyggere, i blant annet Hans Hansens vei, Sanatorieveien og Tomineborgveien. Og kommunen bygde tre blokker på Sørbyløkka.

Boligbyggelaget etablert
Initiativet til å danne et boligbyggelag kom fra Drammen Leieboerforening som sammen med Buskerud faglige Samorganisasjon inviterte til møte 3. april 1946. De 20 som var til stede stiftet Drammen Boligbyggelag med Karl Johansen som formann.
Ved to anledninger hadde ordføreren fått vedtak i kommunen som hjalp Boligbyggelaget videre. I avisa Fremtiden forteller ordfører Karl Gunderssen om de tre kommunale blokkene på Sørbyløkka, skissen med sju blokker på Bangeløkka, ei privat blokk i Konnerudgata og Boligbyggelagets blokk. Dessuten hadde jernbanefolk dannet borettslag for å bygge rekkehus i Nybyen. Han var også opptatt av å få sanert gammel enetasjes bebyggelse nær sentrum for å få bygd nytt. Det var prosjektert tre blokker i Schultz gate og Tordenskiolds gate.
Utpå høsten kom et stort oppsett i avisa med tittelen «Planmessighet og initiativ preger byggeprogrammet i Drammen.»

Ordførerens 70-års dag feiret 21. juli 1952
Sønn og visesanger Jens Gunderssen hyllet sin far Karl på hans 70-års dag. − Noen kommer og noen går, synger sønnen Jens i sin berømte vuggevise, men det passer ikke på Drammens kommunale liv: Ordfører Karl Gunderssen går ikke. Dette skriver Knut Tvedt i sin artikkel “Ordføreren i Drammen”, og skriver så videre:
«Neppe ble det heller sunget ved hans vugge at han skulle bli Drammens ordfører. Han ble født i det år da Drammen for alvor bestemte seg for det ytterste høyre og sendte Ole Rynning inn på Stortinget, samme året da Erik Wullum talte på Frysjuhall og det ble utbrakt det berømmelige hurra for “Drammen og den stemning der gaar gjennem vaar by”, det året som skapte begrepet “ånden i Drammen”.
Eller kanskje? Kanskje er det mer enn en tilfeldighet at Karl Gunderssen og “ånden i Drammen” er født i det samme år? Ble han skapt av skjebnens underfulle spill for 70 år siden for å bli den moderne St. Georg som skulle felle dragen en gang i fremtiden når den ble mett av dage – eller ble han skapt som symbol på “ånden” selv? Kanskje er ordfører Karl Gunderssen selve den materialiserte drammensiske ånd?»
Tvedt 70-års hyllest avsluttes med en beskrivelse av Karl Gunderssen:
«Nøkternt og likevektig, utholdende, saklig, tolerant og fordomsfri utfører han sin daglige gjerning som ordfører i Drammen kommune. Det stille lys over ansiktet, østlandsvarmen over tonefallet, den lune mottagelighet, gjør det hyggelig der ordføreren er med.»