Marsjere eller konsertere? Fra gaten til konsertpodiet på ca 100 år

Drammen Konsertorkester er et forholdsvis ungt janitsjarorkester som oppsto i 1991. Men orkesteret har sterke forfedre: Parkmusikken og Drammens Ungdomskorps.
Først: hva er et janitsjarorkester? I følge leksikonet er det et ensemble som består av både treblåsere som fløyter og klarinetter, og messingblåsere, som trompeter og tromboner, samt naturligvis slagverk. Janitsjarer var opprinnelig soldater i den tyrkiske hær, og de brukte mye musikk. Et ensemble av bare messinginstrumenter kalles brassband, og i Drammen er det stort sett korpsene til Frelsesarmeen og Filadelfia som er av denne typen. I og med at blåsere bærer sine egne instrumenter er de godt egnet til militærmusikk, og dagens musikkorps stammer naturlig nok fra militære institusjoner.

Av Liv Evju

I Drammen oppsto også det første janit-sjarorkesteret eller korpset i en militær eller halvmilitær organisasjon, nemlig Borgervæpningen som ble dannet på begynnelsen av 1800-tallet. Det var urolige tider under Napoleonskrigene, og myndighetene ønsket å forsterke forsvarsevnen ved å opprette såkalte borgervæpninger i kjøpstedene, soldatkorps som skulle drive regelmessig eksersis og geværøvelser. Det ble utnevnt en leder blant byens mer fremtredende borgere, som fikk tittelen Stadshauptmand, og korpset fikk også stilige uniformer. Det offisielle navnet var Drammens borgerlige Infanteri Corps. Alle som innehadde borgerskap i byen var forpliktet til å delta, og selv om det var mulig å kjøpe seg fri, var det sjelden at noen gjorde det. Uniformene ga en viss status. Deltakerne måtte selv skaffe uniformer, mens byen holdt våpen. Øvelsene foregikk på Telthusløkka på Strømsø.

Parkmusikken fotografert foran den gamle musikkpaviljongen i Parken i 1925. Paviljongen ble revet to år senere. Foto fra gammel Drammens-kalender.

Drammens Stadsmusikkor

Det var en del musikere i byen, og korpset benyttet disse ved større anledninger. Etter hvert oppsto det et ønske om egne musikere som var tilknyttet borgervæpningen. Særlig etter at Parken ble anlagt og man fikk musikkpaviljong og scene, ble dette ønsket sterkere. 

På denne tiden kom det også mange tyske musikere til Norge, og mange av dem slo seg ned her. Ved å knytte til seg dyktige utlendinger var det altså mulig å heve kvaliteten på de musikerne man hadde, og Parken ga muligheter til å holde konserter som kunne gi inntekter. I 1875 averterte korpset etter rekrutter: «Til en her i Byen opprettendes Janitscharmusik antages til Oplærelse unge, brave Gutter fra 14-Aarsalderen og af brave Forældre.» Instruktør var ansatt, og musikkundervisningen skulle være gratis. Dette var starten på ett av byens mest populære korps, nemlig Parkmusikken.

Da som nå var militærkorpsene viktige for musikkundervisningen og opprettelse av korps rundt omkring i landet. En helt sentral person for det nye korpset og for musikklivet i Drammen i det hele tatt, var tyskeren Christian Jehnigen. Han ledet korpset fra starten i mars 1875, og allerede i september deltok musikerne ved en stor høstfest i Parken. Dette var så vellykket at de holdt sin første selvstendige konsert uken etter, også i Parken. Korpset ble meget populært. Jehnigen hadde dessuten privatelever på både stryke- og messinginstrumenter, og blant hans mest vellykkede elever var som vi vet, Johan Halvorsen.

Tiden løp imidlertid fra systemet med borgervæpninger, og i 1881 ble Drammens borgerlige Infanteri Corps oppløst. Men man ønsket å beholde musikkorpset, som hadde spilt en viktig rolle i det kulturelle og sosiale livet i byen i flere år. Korpset fikk nå navnet Drammens Stadsmusikkor – og det ble ansett som byens «offisielle» korps. Jehnigen forlot Drammen et par år senere, men den nye lederen fortsatte det gode arbeidet, og korpset var stadig i ilden ved utallige anledninger. Økonomien var nokså god, de fikk årlig støtte fra Drammen Sparebank og Brennevinssam-laget, og ellers var det gode inntekter ved alle konsertene. 

Parkmusikken overtar

I 1901 halverte Brennevinssamlaget sin støtte, og året etter fikk de ingenting. Nå så det ganske svart ut, men Parkkomiteen var opptatt av å holde korpset i gang og ga dem oppdrag. Navneendringen har aldri vært offisiell, men fra da av ble korpset kalt Parkens Musikkorps eller Parkmusikken. Så lenge Parken besto som underholdningssentrum, med restaurant, scene, dansegulv og karusell, var Parkmusikken en selvfølgelig del av de fleste arrangementer, og korpset hadde også økonomisk støtte fra kommunen.

Etter byjubileet i 1960, hvor Parken ble totalt forandret, fortsatte Parkmusikken å holde sommerkonserter i musikkpaviljongen med oppmarsj fra Losjeplassen. Men da paviljongen forsvant og man la bussrute i Torggata, ble det ikke enkelt for Parkmusikken. Tilknytningen til Parken ble svekket, og korpset likeså. Etter hvert ble det også problemer med rekrutteringen, det gjaldt flere enn Parkmusikken. Tiltak som nyttårskonserter (første gang i 1982) og talentutviklingsprogram ble satt i gang for å skape blest om korpset.

Ved åpningen av Buskerud Landbruksselskaps jubileumsutstilling i 1930 opptrådte Parkmusikken sammen med Drammens Sangforening. Legg merke til at korpset har fått nye uniformer på de siste fem årene. Foto Drammens museum.

Fire musikere fra to korps. De to foran er fra Drammens Ungdomskorps. Korpset hadde en periode jakker som gikk til livet og hvite bukser. Foto Brett, Drammens museum.

Drammens Ungdomskorps

Drammens Ungdomskorps hadde et annet utgangspunkt. I 1909 var Drammen Guttemusikkorps stiftet. Det var ikke et skolekorps, som nå, men hadde nok stort sett medlemmer fra Bragernes. Mens årene gikk, vokste jo guttene ut av korpset, men mange ville gjerne fortsette å spille. Instrumentene de hadde brukt hadde de måttet levere tilbake til korpset, men med god støtte, utlodninger og innsamlinger klarte de å skaffe halvparten av summen de trengte. Et velvillig lån fra Drammen Sparebank dekket resten. 

1. april 1922 var Drammens Ungdomskorps et faktum. En tsjekkisk musiker som spilte horn i Drammen Byorkester, Andreas Bonifert, ble den første dirigenten. De øvde stort sett på egen hånd og hjemme hos hverandre, for de hadde ikke økonomi til å lønne en fast dirigent. Først etter fem år fikk de støtte fra kommunen; før det gikk det i utlodninger, innsamlinger og billettsalg til konserter i Hamborgstrømskogen. Den 23 år gamle fiolinisten Einar Evju ble ansatt som dirigent i 1928, og han ledet korpset til sin død i 1960. Allerede i 1931 spilte korpset i radio, en konsert som ble direkte overført fra Logens store sal i Oslo. 

Et viktig navn i Drammens og Norges korpsverden er Rolf Andersen fra Tangen, som endte som sjef for samtlige korps tilknyttet Forsvaret, med oberstløytnants grad. Han ledet Drammens Ungdomskorps fra 1967 og i ca 10 år. Musikalsk satset man på et litt mer avansert repertoar enn den tradisjonelle korpsmusikken (marsjer og «støkker»), bl.a. spilte korpset en klaverkonsert av Mendelssohn med Andersens sønn som solist på piano. Drammens Ungdomskorps ble snart ansett som et av de beste korpsene i landet, med svært god omtale ved deltakelse på stevner mm. Ved 50-årsjubileet i 1972 sto bl.a. Griegs a-moll klaverkonsert på programmet, solist var Leif Wilthil. 

Men også her minket entusiasmen og tilgangen på nye, unge musikere, og en fast, årlig konsert var et tiltak som også Ungdomskorpset satte i gang. De kalte det «Promenadekonsert», og den ble holdt i Drammens Teater på senhøsten hvert år fra 1983. Likevel ble det vanskelig å holde korpset i gang.

Drammen Konsertorkesters jubileumskonsert i Bragernes kirke i 2021. Foto Drammen Konsertorkester.

To korps blir ett konsertorkester

I en by som Drammen er det ikke underlig at fagfolk har kontakt med hverandre på tvers av institusjoner og arbeidsplasser, og musikere fra begge korps møttes på andre arenaer og delte felles problemer og bekymringer. Ut av dette vokste et ønske om samarbeid mellom de to korpsene, og resultatet ble en sammenslåing fra 1990. Det gikk ikke smertefritt for seg, det var to kulturer som skulle sameksistere, og det var sterke følelser på begge sider. Navnet Drammen Konsertorkester var et kompromiss, og samtidig et signal om at dette ikke skulle være et korps som marsjerte i gatene. Drammen Konsertorkester skulle gi konserter og ha et repertoar som var beslektet med den tradisjonelle klassiske musikken, samtidig som man ønsket å bevare janitsjarmusikken. Fra 1993 har konsertorkesteret deltatt i Norgesmesterskapet for korps, med gode resultater. Det å konkurrere er med på å utvikle både korpset og medlemmene, og konsertorkesteret har også videreført både nyttårskonsertene og talentutviklingsprogrammet som ble startet i Parkmusikken. Det har bl.a. ført til at det sitter mer enn 30 blåsere i profesjonelle orkestre over hele Norden med bakgrunn fra Drammen.

Drammen Konsertorkester var også med da Drammen Operakor satte opp Bizets opera «Carmen» i Drammens Teater i 2011, under dirigenten Rune Bergmann, som senere har gjort internasjonal karriere. Som de fleste kulturforeninger i Drammen lider også konsertorkesteret under mangelen på konsert- og øvelokaler i byen. For tiden øver de i lite egnede lokaler i første etasje i «Harmonien», Øvre Storgate 10, som i 1918 ble overtatt av sangerne og musikerne i Drammen nettopp for å kunne gi musikklivet i byen gode betingelser. Dessverre er den tiden forbi, og huset er nå en nokså forsømt del av teaterkvartalet.

Kilder

Bratsberg, B.: Fra borgervæpningen til våre dager: Korpset – parken – byen gjennom 90 år. Drammen 1967.

Drammen Ungdomskorps 1922-1972. [Program] 50 års jubileumskonsert i Drammens Teater, torsdag 14. september 1972.

Takk til Sverre Jan Sørensen og Petter Zakariassen for muntlig informasjon.

Del denne artikkelen

Likte du artikkelen?

Bestill et abonnement

Bestill her!