Av Torkild Alsvik

«Tempora mutantur» er første del av et gammelt jungel- – nei, romersk ordtak. De to ordene betyr: «Tidene forandrer seg», og fortsettelsen av ordtaket lyder: «et nos in illis» som betyr «og vi med dem». Altså: Tidene forandrer seg, og vi med dem.

Det er dette vi har forsøkt å fortelle om i dette nummeret av Rundt om Drammen. Vi har gjort noen nedslag i drammenshistorien, og vi har gått bakover i tid med femtiårs skritt – til 1823, 1873, 1923, 1973. Disse fire årene inneholder hendelser som forteller at tidene forandret seg, og menneskene har tilpasset seg de nye tidene.

Drammen ble Drammen i 1811, og få år etterpå fulgte en etterkrigskrise som slo ut de aller fleste i Drammens næringsliv. Men i 1823 etablerte drammenserne byens første bank: Drammens Sparebank. De ville bidra til orden i økonomien etter pengekaoset under krigen, og de ville hjelpe småfolk til å spare. Innskudds-kapitalen skulle lånes ut til 7% rente.

Tidens løsen var «frihet», sa man på 1800-tallet. Stortinget vedtok lover som avskaffet reguleringer i næringslivet. Både trelast- og høkerhandel ble avregulert. I 1860-årene var tiden kommet til håndverket. De gamle læreguttkontraktene og svenneprøvene forsvant, så mange håndverkere ble mektig frustrert. Håndverkermøtet i 1873 krevde en ny ferdighetsprøve, men de måtte i stedet tilpasse seg liberalismen.

Håndverkerne opplevde deretter at håndverkssvenner dannet de første fagforeningene. Gjennom fagforbundene fikk de et våpen – streiken. Store og små streiker fulgte inntil 1935, da partene i næringslivet, LO og NAF, vedtok Hovedavtalen – «arbeidslivets grunnlov». Antallet streiker sank kraftig.

Noe av grunnlaget for avtalen ble lagt i 1923 da Arbeiderpartiet gikk ut av den kommunistiske internasjonalen og ble sosialdemokrater. Kommunistene dannet NKP, og det ble kamp om medlemmer, aviser og stemmer ved valgene. I Drammen startet kommunistene sin egen avis.

Sosialdemokratene styrte landet gjennom en ny etterkrigskrise, og næringslivet trengte flere arbeidere. De hentet dem både i bygde-Norge og i utlandet. I 1973 var det kommet så mange arbeidere fra Tyrkia til Drammen at de dannet den første tyrkiske foreningen. Etter innvandringsstoppen i 1975 fulgte familiegjenforeningene, og det ble klart at arbeiderne var kommet til Norge for å bli. De ble norsktyrkiske osv. Fra 1973 har innvandrere og flyktninger fra flere verdensdeler skapt innvandrerbyen Drammen.

Men i 2023 – hva har skjedd i år som kan bringe en ny samfunnsendring til Drammen?

Torkild Alsvik

Av Torkild Alsvik

Med dette nummeret av Rundt om Drammen har jeg fullført 21 årganger som redaktør. Jeg har kjent på det en stund – at arbeidet blir tyngre. Nå er tiden kommet til at andre overtar stafettpinnen.

Men jeg må takke – først og fremst til alle leserne! Men minst like mye må jeg takke både redaksjonskomiteen, som har bidratt med artikler, og administrasjonen som har styrt abonnentlister, utsendinger og penger. Uten dem ville ikke jeg fått jobbe med byens historie. Det er mye forskjellig jeg har skrevet om, men alt har vært med glede. Å fortelle historie er det morsomste jeg har gjort – både som lærer, som formidler på museet og her i Rundt om Drammen.

Tusen takk for samarbeidet!!

Og ta vel imot dem som overtar!