STORVILTJAKT MED KONSEKVENSER

Av Torkild Alsvik

Ordet «storviltjakt» får oss vel til å tenke på hvite menn med tropehjelm og kikkertsikte på geværet. Her skal vi imidlertid mye lengre tilbake, for storviltjakt må ha vært det gjeveste i forhistorisk tid også. Den ga overflod av mat, og det å kunne gi bort mat ga status.

De forhistoriske storviltjegerne var imidlertid så effektive at de utryddet de store pattedyrene der de dro fram. Slik gikk det i Australia, på Hawaii, Madagaskar, New Zeeland og med mange dyr i Amerika. Det var ikke en varmeperiode som utryddet mammuten i Sibir, det var vi.

Sibir var en stor isfri steppe da mammuten forsvant, mens Skandinavia lå under breen, omtrent som Grønland i dag.

Da de store beitedyrene forsvant, grodde landet igjen med skog i sør og kratt lengre nord. Under krattet ligger tykke lag med avsetninger fra tusener av år frosset ned i permafrosten. Tykke lag med uferdig kompost, kan vi si.

Nå tiner permafrosten fordi vi brenner kull, gass og olje. CO2-gass stiger opp i atmosfæren. Jorda kan sammenliknes med et stort drivhus. Varmen i «drivhuset» gjør at permafrosten tiner, og alt det kullstoffet som ligger i den store frosne «komposten» slipper ut.

Det tok tid før vitenskapsmennene forsto mekanismen og innså hvor mye CO2-utslipp dette betyr. Permafrosten på den nordlige halvkule regnes å inneholde bortimot 1600 milliarder tonn CO2. Det er nesten dobbelt så mye som det allerede finnes i atmosfæren. Og det er 150 ganger så mye som alle verdens biler, fly, skip, kraftverk osv. slipper ut på ett år.

I tillegg vet vi at det på vår lokale fyllplass på Lindum også oppstår metan i forråtnelsen som foregår. Det skjer selvfølgelig også i Sibir når permafrosten tiner. Metan er en mye farligere klimagass enn CO2!

Kan vi hindre at permafrosten tiner?!

En russisk forsker, Sergej Zimov, prøver ved å gjenskape steppen, for skog og kratt trekker til seg mere varme enn steppen. Zimov har fått et område på 16 kvadratkilometer. Der samler han store beitedyr som elg, rein, moskus, bison osv. Når trærne er fjernet, tråkker og spiser de graset og skuddene som kommer opp. På 20 år har jorda i området blitt tørrere – da blir det mindre metan –, og temperaturen på permafrosten i beitelandet er blitt 2 – 3 grader kaldere.

For at dette skal bety noe, må et område som er tre ganger større enn Norge gjenskapes som steppe!

Da trenger du å rydde mye kratt og skog, og du trenger mange dyr. Det beste ville være en stor flokk mammuter, for elefanter elsker både å spise og ikke minst å velte trær. Sergej Zimov har truffet George Church som driver forsøk med å redigere gener på dyr. Church vil blande DNA-et fra nedfrosne mammuter med en asiatisk elefant for å skape en «mammutfant». Den kan gjøre jobben på de nyskapte sibirske steppene.

De som drev storviltjakt i forhistorisk tid, visste ikke hva for dramatiske følger jakta deres kunne få i vårt 21. århundre!

Moralen for oss i dag må selvfølgelig først være å heie på Sergej Zimov. Vi må også tenke globalt, lære av fortiden og forsøke å se langt inn i fremtiden for å forstå følgene av de inngrepene vi gjør i naturen i dag!

(Denne lederen bygger på NRKs podkast «Frostens vokter» som journalisten Martin Skjæraasen la ut 24. januar. Søk også etter Sergej Zimov på nettet.)

Likte du artikkelen?

Bestill et abonnement

Bestill her!