HOLBERGJUBILEUM MED MENNESKERETTIGHETER

Av Torkild Alsvik

13 februar 1823 holdt Det forende dramatiske Selskab i Drammen en litt forsinket markering av 100-årsjubileet for Ludvig Holbergs første komedie. Markeringen ble holdt under markedet året etter. De spilte et par små stykker av Kotzebue etter en prolog om Holberg, som lærer og forfatter Hans Hansson hadde skrevet.

Det er all grunn til i år å minnes Holbergs 300 års komediejubileum, men i år bør vi huske Holberg for en bok han ga ut i 1716, «Introduksjon til Naturens og Folke-Rettens Kunnskap». Den kom i fem utgaver fram til 1751, og den ble oversatt til tysk i 1748 (hundre år etter slutten på 30-årskrigen) og til svensk i 1789 (det året den store franske revolusjonen brøt ut).

Under et studieopphold i Oxford fordypet Holberg seg i naturretten, som var utviklet av nederlenderen Hugo Grotius og tyskeren Samuel Pufendorf. Det sentrale verket var Grotius’ «Om krigens og fredens rett», som han skrev etter den brutale 30-årskrigen i Tyskland og den like brutale nederlandske frihetskrigen (som også sluttet i 1648).

I prologen kom Hans Hansson også inn på at Holberg ikke bare skrev komedier. Holberg talte moral både til forstand og hjerte, skriver Hanson. Han ledet folket til en sannhetskilde, og han dempet intoleransens «grumme ild»!

«Natur» var den nøkkelen Holberg brukte til å åpne så mange tåpeligheter. Naturretten var de lovene man med fornuftens hjelp kunne finne ut av måtte gjelde for alle mennesker – fordi de var mennesker og uansett i hvilken tid eller hvilket sted de levde, altså uansett hvilke vedtatte eller pålagte lover og tradisjoner som måtte gjelde der og da.

«I tillegg til den kjærligheten som et menneske har til sitt liv, legeme og gods, er også enhver innplantet at han akter og ærer seg selv, og noen skatter av og til sitt navn og rykte høyere enn sitt liv. En slik anseelse, selv om den har mange årsaker – slik som sinnets og kroppens herlighet, ære og verdighet og annet som er mindre viktig – så er likevel den menneskelige naturen den viktigste årsaken og grunnvollen til anseelsen. For siden ordet «menneske» regnes for å være av en viss verdighet, så er det det kraftigste bevis man kan føre mot den som forakter andre: «Jeg er et menneske likeså vel som du.» Og ettersom den menneskelige natur tildeles alle mennesker like mye, så innebærer det at enhver bør akte et menneske som noe som av naturen er lik ham selv.» Sitat fra «Introduksjon til …» i forsøksvis modernisert språk.

Grekerne tok feil som trodde på en egen slavenatur, skriver Holberg. I Bibelen blir mennesket skapt i Guds bilde, uten unntak. Sokrates, sofistene og stoikerne var opptatt av menneskeverdet, og Kristus lærte om nestekjærlighet.

For tre hundre år siden brakte Holberg disse tankene til Danmark/Norge. Noen land forpliktet seg på dem først for 75 år siden da de ble formulert på nytt i FNs stiftelsesdokument. Men når europeiske stater fortsatt bryter dem med terrorbomber, vilkårlige massedrap og massevoldtekter, blir det nødvendig å forsøke å få utlevert ansvarlige så de kan stilles for retten ved FNs menneskerettsdomstol i Haag.