TURISME OG PATRIOTISME – TO SIDER AV SAMME SAK?

Av Liv Evju

På sensommeren har både Drammens Tidende og Dagsavisen Fremtiden hatt intervjuer med Tom Søgård, leder for Byen Vår Drammen. I denne sommeren, hvor «alle nordmenn» skulle feriere i hjemlandet, har Drammen hatt svært få turister. Søgård ser ut til å mene at det skyldes mangel på midler til markedsføring. Det er nok sannsynlig. Men det er flere årsaker.
I fjor forsvant MS Drammen og mulighetene til å ta en tur på elva i Elvebyen. I fjor stengte man Kiøsterudjuvet etter en ulykke, og sikringsarbeidet er ennå ikke påbegynt. Ved nyttår stengte Spiralen og skulle vært åpnet 1. juli.

Tom Søgård sier at Drammen lenge ikke satset på reiseliv, men at det nå er annerledes. Det fantes et turistkontor og en turistsjef, men det er mange år siden. I senere år fungerte reisebyrået i Brannvakta som et slags turistkontor for Drammen, inntil kommunen for et par år siden sa opp denne avtalen og la turistinformasjonen inn i det som het servicetorget i rådhuset.

Man kan vel neppe kalle dette å satse på reiseliv. På kommunens hjemmeside er ikke turistinformasjon et eget punkt, det må man søke opp. Og hjemmesiden er bare anvendelig for de som allerede er interessert i å finne ut hvordan det er å være turist i Drammen.

Hovedoppgaven må være å vekke interessen, altså markedsføring. Men det hjelper lite hvis ikke Drammen og drammenserne forstår kunsten å være vertskap. Vi må ha noe å tilby, undersøke hva turistene ønsker seg og legge til rette for det. Da nytter det ikke med kommunale skilt som skjules av kommunale trær, eller en turistinformasjon forlagt bak tunge dører i Rådhuset.

Andre kommuner kastet seg rundt i koronatiden og satset på å få sin del av det norske feriefolket. Er det omdømmeprosjektet som har tatt kreftene ut av byen vår, slik at fantasien er gått i dvale?

Å bygge opp vertskapskompetanse er noe som tar tid. Men hvis Drammen ikke skal stå igjen med Svarteper til neste høst også, må vi begynne nå. Det er mange Drammenspatrioter som ønsker å vise fram byen vår, selv om den mest synlige av dem, Børre Ivar Lie, er gått bort.

Likte du artikkelen?

Bestill et abonnement

Bestill her!