LEVENDE KULTURARV

Av Torkild Alsvik

I år er kulturminnedagene blitt til kulturminneåret. Det trengtes flere dager for å få presentert alle aktivitetene. Kanskje publikum også trengte flere dager for å oppleve alt som blir arrangert. Det er mange ulike kulturminneorganisasjoner som deltar, så arrangementene inneholder mange ulike emner, selv om dagene har et felles, vekslende tema hvert år.

Årets tema «Levende kulturarv» skal handle om praksis, kunnskap og ferdigheter som er blitt overført fra en generasjon til den neste, og som fortsatt er i bruk i dag. Mange ferdigheter lever, men mange er også blitt glemt.

Det var glemselen som fikk Eilert Sundt til allerede i 1868 å skrive sin bok om Husfliden i Norge. Og det var glemselen som fikk mange til å ta opp arbeidet med å bevare forteller-, musikk-, håndverks- og kunst-tradisjoner. I dette nummeret av Rundt om Drammen forteller vi litt om både Husflidsforeninger som stiller ut, om Kunstindustrimuseet som samlet mønstertegninger og om Drammensaktivisten O. Th. Øde som startet kurs.

Det arrangørene legger vekt på i år er overføringen av kunnskap fra generasjon til generasjon. Da bør vel vi i vår tid stille oss spørsmålet om bruk av skjerm er den beste måten å overføre alt som handler om håndverk og (finger-)ferdighet. Lærer man f eks. å slå knuter ved å se det gjort på en skjerm, eller i dialog med en som kan knutene? – eller å barke et tre, pode en kvist, strikke, slå nupereller og hekle, sy hardangersøm eller brodere. Kunstig intelligens hjelper oss i knapt nok.

Håndgrepene er så viktige i så mange fag og tradisjoner. Forskningen peker til og med på at håndgrepene, bruk av fingrene, er grunnleggende for menneskenes utvikling – ikke bare arten mennesker, men hvert individ. Tidsskriftet «Syn og Segn» nr 2,23 inneholdt et intervju med Per Brodal, professor emeritus (= pensjonert) i nervesystemet vårt. Han understreker sterkt at vi ikke bare kan tenke på hjernen når vi snakker om intelligens. Vi er hele mennesker. Brodal spør hvilke prosesser i de ulike hjernedelene som er forutsetninger for at vi lærer noe. Hva er det som påvirker denne samhandlingen mellom hjernedelene? Han mener skolen må la barna få konkrete opplevelser som stimulerer kontakten mellom flere hjernedeler samtidig. Når vi blir født er hjernescellene blanke, men de fylles opp gjennom konkrete opplevelser – med hender og hud – og abstrakte situasjoner gjennom øyne, ører og fingre, smak og lukt. Til sammen danner dette både erfaringer og intelligens.

Forsidebildet på Syn og Segn viser en som gleder seg over sine hermetiserte epler. Inne i bladet forteller hun om fordelen med å male gamle hus med linoljemaling.

Det er mange grunner til å heie på alle de som bringer tradisjoner videre – både håndgrepene og (barne-)sangene. Vi forsøker å gi et bidrag til det på vår måte.