ER DET EN GRENSE?
Av Torkild Alsvik
En dag så jeg det nye «Quality Hotel River Station» på nytt – på en ny måte: Det var så stort!
Dette bygget setter en ny standard her i byen, tenkte jeg. Dette er større enn alt som er bygget tidligere.
Jeg lot tanken løpe bort til Skistadbygget litt lenger bort på Strømsø; det er også høyt, kanskje omtrent samme antall etasjer. Men det har en grunnplan med tre armer, og det gjør bygget mye slankere.
Det nye hotellet er så kompakt, så tungt. Jeg har hørt noen har kalt det «brunosten». Slike folkelige uttrykk skal man lytte til, for de inneholder alltid noe sant. Vi vet alle at et kilo brunost på sin måte er tungt når du setter den på bordet. Og veggflatene på hotellet er akkurat like glatte som på en brunost.
Det er høyden sammen med det kompakte inntrykket som gjør hotellet så stort og mektig.
Altfor mektig?
Jeg måtte se meg om og gikk ut på verandaen hjemme. Der så jeg hvordan hotellet raget godt over spiret på Strømsø kirke. Det raget over alle bygg unntatt Skistadbygget. Nei, vent litt. Mot åsen på Bragernes rager sykehusblokka. Den er da minst like stor? Nei, den står mot åsen, og den gir et slankere inntrykk. Endeveggen har en «søyle» av balkonger, og det gir bygget et slankt inntrykk. Den lyse fargen gjør den også lettere.
Hva med den nye bydelen Grønland? Jeg gikk ned for å se på den på nytt. Der ruver definitivt ikke husene like mye. Kommunen satte begrensninger: fire etasjer mot gata, og så trappes de opp til sju bakover. Slik ble det. Men jeg må si at enkelte av tverrgatene er blitt nokså mørke og dystre. Men alt i alt ikke like kompakt som det nye hotellet i Dr. Hansteins gate.
Det er vel bilder fra store byer, jakten på fortjeneste og tanken på at nå er vi snart 100 000 drammensere, som ligger bak. I en «stor» by «må» man bygge stort.
Standarden er flyttet et hakk, eller—?