Byen formidler

Av Torkild Alsvik

Overlærer Tord Pedersen, byens historiker, rakk å skrive ferdig det som ble første bind av vår store fem-binds byhistorie. Han var også kanskje den mest sentrale av de som stiftet Drammens museum. I «Jubileumsboken», som Drammens museumsforening ga ut til museets 100-års jubileum i 2008, klargjør Einar Sørensen Tord Pedersens hovedsyn på drammenshistorien.

Byen er oppstått av trelasteksporten. Den skaffet tømmer til Europa, og gjennom denne kontakten så og opplevde drammenserne andre forhold, og de kom hjem med nye ideer om hvordan ting burde være. Disse ideene spredte seg også innover i bygdene, som leverte tømmer til kjøpmennene i byen. Det var denne spredningen av ideer og tanker Tord Pedersen mente at museet burde vise fram.

Derfor begynte museet å samle både importerte gjenstander og gjenstander som var laget her hjemme. Og det viste seg at mye av det som var laget her hjemme var inspirert av moter i Europa. Men det var tilpasset de lokale råstoffene og teknikkene. Dette gjaldt husene også, så det gikk få år før museet skaffet seg det første tømmerhuset fra Torpo. Museet hadde begynt å lage et friluftsmuseum.

Museets planer ble styrket av nasjonalromantikken fra 1800-tallet som samlet på bondekulturen, fordi de mente at bøndene var de som hadde bevart det norske gjennom den lange unionen med Danmark. Samtidig skjedde det at bøndene gikk over fra selvforsyning til å dyrke varer for salg. Og det var en stor teknisk utvikling i måten de drev på. Da mente mange at den gamle bygdekulturen måtte tas vare på, og de etablerte friluftsmuseer.

Rundt om Drammen har i tre numre fortalt om Friluftsmuseet på Bragernesåsen og litt om sider ved livet i bygdene. Etter det må vi kunne spørre: Kommer byens rolle som formidler mellom utlandet og innlandet fram der oppe nå? Hvor kan vi se ideene, motene fra utlandet?

I en artikkel om Toenstua for noen numre siden viste vi hvorfor døra på den stua var flyttet fra kleven og inn i stua, selv om det slapp vinterkulda rett inn. Det var blitt mote i Europa å bygge symmetriske fasader! Vi finner sikkert flere eksempler om vi leter litt.

I 1814 sendte bøndene på Modum et brev til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Kravene de reiste var en fin blanding av generelle krav og krav om f eks. skattelette. Kravene til den nye grunnloven var tydelig inspirert av ideene fra den franske og den amerikanske revolusjonen. Vi kan nesten si at ideene fulgte elva oppover motstrøms. Ved å se etter slike ting kan Friluftsmuseet bli noe mere og rikere enn bare et rekreasjonsområde for byen og et sted for enkle «opplevelser» for små og store.

Så kan vi spørre oss: Er det mulig for Friluftsmuseet å fortelle oss om det skjer noen tilsvarende utveksling av ideer, tanker og moter i dag? Kanskje går ideene i dag mere direkte på bredbånd, men kanskje det kan bli nye, spennende møter mellom gammel norsk bondekultur og europeisk kultur likevel.

Likte du artikkelen?

Bestill et abonnement

Bestill her!