Ta hensyn til naboen og vær stolt av det!

Av Torkild Alsvik

Denne lederartikkelen ble skrevet i begynnelsen av april. Da var det nærliggende å skrive om storkrigen i Ukraina. Men det er umulig å vite hvordan den krigen utvikler seg. Vil Vladimir Putin lære seg å ta hensyn til naboen? Det er spennende.

Jeg vil skrive om lokalt naboskap. I slutten av mars fortalte Drammens Tidende at en utbygger i fjor fikk grønt lys fra formannskapet om å gå videre med planer om å bygge på en ledig tomt i Tollbugata/Tordenskiolds gate. Planene for et leilighetsbygg foreligger nå, og de fikk byantikvar Vegard Lie til å gi politikerne en time god voksenopplæring om de store kulturelle verdiene vi har på Strømsø. Alle byggeplaner på denne tomta må tilpasse seg de gamle omgivelsene!

La meg likevel begynne på Strømsø torg. Kommer vi over fra Bragernes, så møter vi først Skogerbanken til høyre. (Ticonbygget heter den vel nå.) Så følger Central hotell og ved siden av det kommer den gamle Norges Bank før vi møter Globusgården på andre siden av Konnerudgata. Arkitektene Nilsen og Grenager bygget både Skogerbanken og Globusgården. De greide å ta hensyn til naboene. De reiste et slankt loddrett bankbygg som skapte en rett vinkel mot betongen i Bybrua. Banken ble trukket godt tilbake og ga god luft mot den morsomme hotellbygningen. Ticons utbygg har gjort dette luftrommet mindre.

Utrolig nok står det «viltre» hotellet med slanke søyler, karmer og utsmykking bra mot den stilrene Norges Bank. De er fra ulike perioder på 1800-tallet, men poenget er at de ikke dominerer hverandre. Heller ikke Globusgården ødelegger dette bybildet. Den er stor, blank og veldig gul, men den er på bare to etasjer. Konnerudgata skaper luftrom mot Norges Bank.

Ingen av de planene som er blitt presentert i avisa om utbygging av Globusgården har vist at de tar hensyn til den verdifulle Norges Bank! De ødelegger en del av Strømsø torg om de ikke tilpasser seg det som allerede står der! Drammen må kreve at utbyggere ikke bare «tramper inn» uten å se seg om.

Akkurat det samme gjeldet i Tollbugata. Og de som skal passe på at utbyggerne forstår dette, er i siste instans politikerne. De kan heller ikke røpe manglende kunnskap og forståelse og vise til at «smaken er som baken».

Byen har en kulturminneplan som peker ut de bevaringsverdige områdene. Den må politikerne kjenne og ta inn over seg. De må trene observasjonene sine og ikke bare se gamle vegger som trenger maling. De må forstå at i Tollbugata har vi et enestående område med bygg fra 16- og 1700-tallet. Det er over hundre år eldre enn det litt tilsvarende miljøet som mange peker på i Øvre Storgate. Det er nettopp de hundre årene som gjør husene i Tollbugata enestående.

Her bygget borgerne en ny by med hus til forretningene sine. De skapte et nytt samfunn på en sandbanke, og de ville vise hvor godt forretningen gikk. Husene var helt moderne og i nyeste stil. Ingen andre byer i landet kan vise noe tilsvarende!

I stedet for å tenke på å tillate et stort leilighetsbygg i Tollbugata burde byen aktivt begynne å formidle disse kulturverdiene til egne innbyggere og til turistene, som vi ønsker oss.

– Og Tordenskioldsgate har i tillegg en rekke typiske 1800-tallsbygg etter bybrannen i 1870!

Del denne artikkelen

Likte du artikkelen?

Bestill et abonnement

Bestill her!