VARIERT TRENING TRENGS

Av Torkild Alsvik

I januar brakte massemediene nyheten om en robot som kan skrive selvstendige tekster, Chat GPT-3. Nyheten vekket oppsikt, og mange begynte å lure på om den kunne erstatte mennesket. Noen medier brakte eksempler på tekster maskinen hadde skrevet, og de var ryddige, logiske og ordentlige. Språket var lett og greit å lese. Fremmelige skoleelever tenkte at nå blir det lett å skrive skolestiler. Det kan maskinen opplagt klare. Den er koblet til enorme mengder skriftlig materiale og greier lynhurtig å hente fram relevant stoff, ordne det og framstille det i et greit språk.

I noen tekster – selvsagt avhengig av oppgaven den får – gjør den det klart at den ikke er et menneske og har ikke egne følelser.

I forlengelse av denne nyheten kom også en liten debatt om hvor tidlig skolebarna bør begynne å lese og skrive på nettbrett – med en finger. Noen gjorde klart at de mente barna måtte lære å skrive ordentlig med blyant og penn først.

I dag må vi kunne skrive både med blyant/penn og med en finger. Jeg har opplevd å skulle signere på et lite brett med en finger. Det ble ikke akkurat noen underskrift.

Uansett må barna lære begge deler, og begge deler krever trening, for de krever en litt ulik motorisk aktivitet. I min småskoletid satt vi og tegnet border på en linje. Det var løkker og ringer, bølger og C-er osv. – alltid runde figurer, for vi lærte å skrive formskrift med masse runde bokstaver.

Barn lærer lett to språk samtidig i et tospråklig miljø. Skriveopplæring er muskulær, men på samme måte og med trening må barn kunne lære å skrive med både blyant og finger samtidig.

Det samme gjelder Chat GPT -3. Samtidig med at elevene bruker datamaskinen, må de lære å skrive egne tekster. De må trene på selv å forme noen tanker og noen logiske følger, og de må trene på å finne setninger som uttrykker tankene. Når de har gjort dette noen ganger, kan de se på maskinproduktet med friske øyne. Lenge vil maskinen være best, men elvene kan lære hvordan de kan være like gode – eller bedre. Ikke gi opp, all læring går trinnvis!

Først etter en god dose egen trening kan både barn og voksne forholde seg til denne nye maskinen.

Torkild Alsvik

PS

Drammenseren Elling Holst ga i 1893 ut en liten ABC – en begynnerbok i lære å lese. Og boka solgte i flere år. Der møtte elevene først små håndskrevne bokstaver i løkkeskrift. På side 27 kom de store bokstavene i løkkeskrift. Men så gikk det bare to sider før de trykte latinske bokstavene kom, både store og små. Altså to ulike skriftbilder etter snaut halve boka.

Allerede to sider etter kom de små gotiske bokstavene, og fem sider seinere kom de store gotiske bokstavene, først vokalene og så konsonantene. Da er vi midt i boka. Derfra bruker boka latinske og gotiske bokstaver vekslende fra stykke til stykke. Sånn blir begge skriftbildene repetert og repetert. – På side 67, siste side, kommer de uvanlige bokstavene: C, Q, W, X og Z, som store og små, latinske og gotiske.

De mestret det nok de fleste av de små sjuåringene.