TRE KVINNER VI SKAL HUSKE

Av Torkild Alsvik

Mange gatenavn måtte samordnes da de tre kommunene ble slått sammen, noen måtte få helt nye navn. Da var det skuffende å se hvordan politikerne lot være å rette opp en gammel skjevhet. Her i byen er det masse menn vi går rundt og minnes, men hva med damene?

Mennene har dominert gjennom historien, men nå er det lett å finne kvinner som fortjener heder. Jeg vil trekke fram ett navn: Vessa Hanssen.

Vessa Hanssen var født og vokst opp her i byen, og hun gjorde karriere som sanger – mezzosopran. I 1960 debuterte hun med Byorkesteret, og allerede to år etter debuterte hun i Den Norske Opera. Her fikk hun et langt kunstnerliv. Hun var fast ansatt fra 1967 til hun gikk av med pensjon i 1990. Da hadde hun sunget 62 operaroller!

«Hennes karriere er innvevet i DNOs historie. I oppbyggingen av operarepertoaret i Norge står hun som en søyle» ble det sagt da hun feiret 25 år ved operaen.

Neste nye gate i byen må få hennes navn!

De to andre kvinnene vi må huske, har trofast tjent byen i snart 70 år, men det ser ut til at de snart skal takkes av. Jeg tenker på Nic. Schiølls skulpturer «Sjøen» og «By og land» på bybrua. Det ser ikke ut til å være beregnet plass til dem på den nye brua.

Sammen markerer de at byen var skapt der land og hav møtes. Det må de få fortsette med. Derfor vil jeg foreslå at begge får nye plasser, men ikke sammen. 

Nedre Eiker er et gammelt landbruksland der det ble skapt tre mindre industristeder. Spenningen mellom land og moderne by er nettopp det som er uttrykt i den ene skulpturen.

På den andre siden er Svelvik – liksom Tangen – skapt av sjøfarten, av kontakten med havet.

La «Sjøen» få en sentral plass i Svelvik og «By og Land» en tilsvarende sentral plass i Mjøndalen!

Del denne artikkelen

Likte du artikkelen?

Bestill et abonnement

Bestill her!