FORANKRING FRYDER

Av Torkild Alsvik

«Forankring fryder» lanserte Fortidsminneforeningen som sitt slagord for noen år siden. De brukte et kjent ordtak som de ga et helt nytt innhold ved å forandre en bokstav. Og slagordet bevarte både det gamle bokstavrimet og den fine vokalklangen som skiftet fra den bakre vokalen a til den fremre vokalen y.

Vi lokalhistorikere slutter oss helt til det nye innholdet i slagordet. Alle mennesker er forankret både i sin egen og lokalsamfunnets historie. Det gjelder både den fysiske historien – som er Fortidsminneforeningens viktigste arbeidsfelt – og den immaterielle kulturarven som blant andre historikere arbeider med.

Forslaget til en ny læreplan for historie i videregående skole slår fast i første avsnitt: «Verdier og holdninger i samtiden har historiske røtter. Kompetanse i historie har betydning for hvordan individet forstår og oppfatter seg selv og samfunnet, og for hvordan den enkelte skaper sin identitet og tilhørighet med andre.» Her knyttes det en direkte sammenheng mellom det som har skjedd før og de samfunnsmedlemmene vi er i dag; og Fortidsminneforeningen og historikere får tilslutning til slagordet sitt.

Det heter videre at historisk kunnskap skal sette elevene i stand til å se vår egen tids utfordringer i sammenheng: de skal forstå at verden har vært annerledes og at samtiden kunne vært en annen, for å forstå at de selv kan påvirke utviklingen i samfunnet. De er selv produkter av historien, og de er med på å forme historien.

Fagplanforslaget har flere viktige formuleringer hvor de legger vekt på kildekritikk, vitenskapelig tenkemåte, tverrfaglig arbeide osv. Men forslaget sier ikke noe om hvilke deler av historien det skal undervises i. Er det 1900-tallet, er det vikingtiden, er det eneveldet? Skal man velge mellom Romas eller Hellas’ historie i antikken? Begrunnelsen er dels at det har vært (for) mange slike mål i tidligere læreplaner og dels at de ønsker at elevene skal lære å tenke metodisk.

Men å resonnere over historiens gang og mekanismene i samfunnsutviklingen er ikke mulig uten å kjenne de historiske hendelsene og – selv om mange gjør deg lystige over å pugge årstall – man må vite i hvilken rekkefølge ting skjer. Årstall et nødvendig hjelpemiddel. Til sammen blir det historiens hva, hvordan og når! Så kan man spørre hvorfor!

En fagplan for historieundervisningen i skolen har i utgangspunktet ingen betydning for det frivillige lokalhistoriske arbeidet. Men det spørs om ikke vi lokalhistorikere godt kan lese den likevel. Vi kan godt bistå historielærere med å hente fram og legge til rette lokalt historisk stoff som de kan arbeide videre med.

Og vi kan etterstrebe å gjøre slik som elevene skal lære å gjøre. Elevene skal f eks. kunne reflektere over hvordan historisk kunnskap blir til. Viser vi at vi gjør det som de skal lære: å søke, samle, tolke og bruke historisk materiale som kilder i egne framstillinger? Viser vi dem at vi ser sammenheng i historien og at utviklingstrekk griper inn i hverandre? – Dette er bare et par litt tilfeldige mål som er formulert i det nye forslaget. Men det kan godt være mål for lokalhistoriske arbeide også. Det er godt også for oss å ha noe å strekke oss etter, og det er ekstra godt om det kan hjelpe leserne til å få større historisk innsikt.

For – forankring fryder!

Likte du artikkelen?

Bestill et abonnement

Bestill her!