Kong Karl Johans besøk i Drammen 1839

Kong Karl Johan gjestet Norge en rekke ganger under sin regjeringstid. Siste gang var fra desember 1838 til våren 1839. Det var hans lengste opphold, og da besøkte også den 75-år gamle monarken Drammen.

Av Torjus Moland

Drammensbesøket varte fra 2. til 5. mars 1839. Det ble grundig omtalt i datidens aviser, bl.a. i «Tiden – En Avis for Drammen og Omegn». Her kan vi lese at Kongen hadde dratt fra Christiania kl. 14.30. Underveis hadde han spist på rittmester Hofgaards eiendom på Gyssestad på Slependen. Han ble møtt av Amtsmann Blom ved grensen mellom Asker og Lier, og Drammens borgergarde stod parat ved Lierbyen. Da han ankom Bragerhagen, ble han ønsket velkommen av politiadjutanten, brandkorpsets sjef og stabshauptmannen. De red foran frem til den «…brillant oplyste Æresport…» hvor magistrat og byfogd ventet, og hvor kongen ble hyllet av «..den talrigt forsamlede Folkemasses levende Jubelraab.» Karl Johan ble innlosjert i amtmann Bloms hus. Det lå omtrent der hvor Magasinet kjøpesenter ligger i dag. Festmåltidet som ble holdt dagen etter, vies også stor spalteplass i en ekstrautgave av Tiden mandag 4. mars.

I arkivet etter Drammen Magistrat har vi en boks med materiale knyttet til kongebesøket. Arkivskaperen var antagelig den komiteen som ble nedsatt for å forberede og gjennomføre besøket, og boksen inneholder en rekke ulike dokumenter med opplysninger som kan supplere det som ellers står i avisene. Det kanskje mest spennende er selve regnskapet. Det er som regnskaper flest inndelt i ulike konti, og vi skal se nærmere på de to første og største – den ene om æresporten, den andre om festmåltidet 3. mars.

Æresporten

Æresporter, eller æresportaler, var triumfbuelignende, midlertidige byggverk som ble satt opp i anledning fornemme besøk. Først og fremst kongelige, men etter hvert også andre man mente burde hedres – f.eks. hjemvendte polfarere. De kunne variere sterkt både i stil og i størrelse, og kan studeres bl.a. ved tresnitt, kobberstikk og etter hvert ved fotografiske gjengivelser.

Noen ganger er man så heldig å ha bevart såpass detaljerte beskrivelser at det har vært mulig å foreta rekonstruksjoner, slik som av den som ble reist i 1733 i anledning av Christian 6. Bergens-besøk. En kopi ble for noen tiår tilbake bygget av Norsk veimuseum og står i dag oppført på Ramme gård ved Hvitsten.

Den eldste dokumenterte forekomsten æresportaler for Norges vedkommende er fra Kong Christian V’s besøk i 1686. Der fortelles det av en anonym forfatter at det på Bragernes var «…adskillelige Ære Porter af Grønt opprettede…». Altså såkalte løvportaler. I 1733 besøkte Christian 6. Drammen, og her finnes det et trykk.

Likeledes finnes det fotografier av de to som ble oppført i 1907 for Haakon VII, Dronning Maud og Kronprins Olav. (Begge er omtalt og gjengitt i RoD nr. 1 2005.)

Noen gjengivelse av 1839-portalen har det ikke lykkes oss å finne. Men det kan være mulig å danne seg et bilde. I et møtereferat fra februar kan vi lese at Prokurator og bankkasserer Christian Dorph Cappelen hadde tatt på seg det hele og fulle ansvar. Han var tydeligvis tent på oppgaven og allerede i gang med tegninger, står det. I regnskapet kan vi lese at han måtte ha dekket vikarutgifter i banken for å være til stede under byggearbeidet. Her står det også at mye gikk til trematerialer, kranser m.m. Men en betydelig utgiftspost var 1200 lampeglass kjøpt hos A. Tofte i Christiania. Det er ikke usannsynlig at drammensporten hadde mye til felles med den som to-tre måneder tidligere var oppført for kongen i Christiania, og her finnes en gjengivelse.

Nøyaktig hvor 1839-portalen var satt opp, vet vi ikke. Kong Christian VI ankom med båt, så hans portal var satt opp på kaien. Haakon VII kom i 1907 med tog, så her var her var de to portalene satt opp for hver sin ende av bybrua. Karl Johan kom altså med hest og vogn, og i avisen kan vi lese at borgergarden stod i «giv akt» mellom æresporten og der han skulle innlosjeres, hos Amtmann Blom. Kostnadene beløper seg i regnskapet til 532 Spd. – ca ¼ av de samlede utgiftene, så det er tydelig at dette innslaget ble tillagt stor vekt.

Festmåltidet

Festmåltidet den 3. mars omtales som nevnt ganske utførlig i avisene. Taler og hyllingsdikt gjengis, men det står lite om hvem som deltok eller hva de spiste og drakk. I referatet fra komiteens forberedende møte gis kjøpmann Hans Flor ansvaret for bespisningen. Han vil ikke gi noen kuvertpris, noe komiteen godtar mot at han foreviser kvitteringer og ellers fører regnskap.

I arkivet er det bevart en subskripsjonsliste. Det var nemlig ikke gratis å få være med. 10 Spd. (Spesiedaler) kostet det, og i regnskapet er subskripsjonsinntektene 860 Spd. Det vil altså si 86 betalende gjester. I tillegg var det 22 som slapp å betale, som statsminister Severin Løwenskjold. Så i alt må det vært ca. 110 stk. rundt bordene. Antagelig kun mannfolk. Festen ble holdt i Erik Børresens gård som lå omtrent der hvor nåværende Erik Børresens allé ender.

Hva spiste de så? Noen meny er ikke bevart, men av regnskapet er det mulig i noen grad å kunne rekonstruere hva som ble fortært. Den første utgiftsposten er på 34 Spd. for 5 tønner østers. Karl Johan var som kjent franskmann, men om det var avgjørende for valget er ikke sikkert. Østers var faktisk vanlig langs hele norskekysten frem til midten av 1800-tallet og kunne kjøpes fra båt på kaia i Christiania. Hvor mange retter et kongelig festmåltid vanligvis bestod av i 1839, har vi ikke klart å bringe på det rene, men vi får anta at østersen var en slags forrett.

Kostnadene til festmåltidet er i regnskapet ført for seg og endte opp med en samlet utgift på 997 Spd. Gruppen er delt inn 23 poster som er spesifisert i ulik grad. Den største på 303 Spd. er til Hans Flor for «Udleg til Victualier».  «Victualier» betyr matvarer, og her er innholdet dessverre ikke angitt. De resterende postene kan likevel gi en pekepinn til at hovedretten må ha vært sjømat. Fersk torsk og rødspette fra bl.a. kjøpmann Thor Olsen i Christiania er anført som en ganske stor utgiftspost. Når det gjelder dessert, kan en regning fra konditor C. J. Pettersen gi en antydning: Den er på hele 111 Spd. og dekket følgende varer: «Kagekrandse, Iis, Posteier, Viingele og Confecturer.» Av mere kuriøse utgifter kan nevnes 200 sigarer, leie av fire lysekroner og 100 appelsiner.  Om hva de spiste i noen grad må forbli spekulasjoner, er det litt fastere holdepunkter for å kunne si noe om hva de drakk. En av Vinmonopolets vinhistorikere konkluderte med – etter en uformell konsultasjon – at det her i stor grad var snakk om «edle dråper»:

73 fl. Champagne

63 fl. Mouton

52 fl. Porter

16 fl. Chateau de Rose

14 fl. Portvin

10 fl. Chambartin

5   fl. Rhinskvin

3   fl. Sauterne

Nærmere 10 fl. brennevin: Arak, Akkevit, Rom samt likør.

Det var nok ingen som våget å slå seg helt løs i Hans Majestets nærvær, men vi bør vel kunne anta at det ble god stemning utover kvelden.