Johan Jørgen Schwartz – ordfører 1862-63 og 1864-67

Tekst og foto: Birgitte Simensen Berg

Johan Jørgen Schwartz var Statshauptmand, brukseier og lagtingspresident. Født i 1824 og død i 1898 i Drammen. Sønn av skipper, senere skipsreder Hans Jürgen Schwartz (1785-1844) og Marie Cathrine Wærner (1803-89).

Av Birgitte Simensen Berg

Johan Jørgen giftet seg i 1851 i Kristiansand med Anne Marie Marthée Lassen (28.10.1831-26.5.1877), datter av stiftsprost Poul Brodahl Lassen (179-1885) og Elisabeth Sophie Arbo (1797-1865). Schwartz’ far kom i 1812 fra øya Fehmarn i Holstein til Drammen, hvor han 1823 giftet seg med den 18 år yngre Marie Cathrine. Det skal ifølge en familieberetning ha vært “et sjeldent lykkelig Ækteskab, velsignet med 10 Børn”.
Lagtingspresident

Johan Jørgen Schwartz var, ved siden av Jacob Borch, én av Drammens næringslivs mest betydningsfulle menn. Schwartz gikk handelsskolen ved Drammens latinskole og avla i 1848 handelseksamen, og samme år etablerte han startet han sin egen kjøpmannsforretning ved Rundtom. Denne utvidet han senere til å omfatte trelasthandel, sagbruksdrift og skipsrederi. Bedriften hans ble én av de største i Drammen, og han var blant landets 10 største trelasteksportører.


Maleri av ordfører Johan Jørgen Schwartz henger i dag i Drammen rådhus, og er malt av fru V. Salvesen Schwartz.

Schwartz var medlem av Trelasthandlerdirektionen 1848-79, stortingsrepresentant fra Drammen 1857-64 og 1867-76, ordfører 1862-63 og 1864-67 og lagtingspresident 1874-76. På Stortinget var han medlem av Jurykomiteen 1859-60.
Jernbaneforkjemper

Johan Jørgen Schwartz var én av initiativtakerne til Randsfjordsbanen. Han kjempet for anleggelse av jernbanen Drammen-Kristiania til tross for lokal motstand, da byens handelsstand mente at de, med en jernbane til hovedstaden, ville tape terreng. I 1860 utnevnte kongen Schwartz til stadshauptmand.
Schwartz hadde en usedvanlig arbeidskraft, og i 1860-årene var han samtidig ordfører og stortingsmann mens han styrte sine store private forretninger og avså én måned i året til å eksersere borgerne i borgerkorpset ved De Midelfartske Løkker ved Strømsø kirke.

Schwartz var én av distriktets betydeligste politikere på 1800-tallet. Han ble gjenvalgt til Stortinget ikke mindre enn seks ganger i perioden 1857-76, unntatt årene 1865-66, da han frabad seg gjenvalg. Politisk karakteriseres han som “næst Schweigaard konservatismens dyktigste talsmann i disse årene”. Fra 1862 kom han med i de komiteer hvor han kom til å øve sin største innflytelse: Han var medlem av jernbanekomiteen 1862-63 og 1868-76 og formann i jernbanekommisjonen 1874. I veikomiteen (1868-74) var han formann 1871-73. Mer enn noen annen bidrog han til at Stortinget i1863 vedtok å bygge Randsfjordbanen. Hans store arbeidskraft, kunnskapsrikdom og slagferdighet i debattene gjorde ham til en av tingets mest innflytelsesrike medlemmer i saker som gjaldt utbyggingen av jernbanenettet i Norge i 1860- og 1870-årene.


Byste av jernbaneforkjemper Johan Jørgen Schwartz, laget av Gustav Vigeland, står på sin sokkel på Drammen stasjon.

Johan Jørgen Schwartz representerte distriktet på Stortinget, og var samtidig engasjert i lokalpolitikken. Etter bybrannen 1866 klarte byens administrasjon å få fart i gjenreisningsarbeidet, ikke minst takket være Schwartz’ imponerende innsats.

Schwartz sin betydelige arbeidskapasitet og administrative evner utfoldet seg i alle verv han påtok seg, blant annet som direktør for brannforsikringsselskapet Norge og sjøforsikringsselskapene Drammens Gjensidige og Ægir. Han var direksjonsmedlem i flere av byens banker og fungerte som administrator for Norges Banks avdeling 1878–84.

Schwartz representerte partiet Høyre. I 1857 var han medlem av justiskomité nummer to og komiteen om representantfordelingen. På det overordentlige stortinget i 1858 var han med i finanskomiteen, og fra 1859 til 1863 var han medlem av Lagtinget og justiskomité nummer én. Han fortsatte i Lagtinget på det overordentlige stortinget i 1864. Schwartz var sekretær i justiskomiteen 1868–69 og deretter medlem i den samme komiteen 1871-76. Han var medlem av skattekomiteen og stemmerettskomiteen 1875–76.

Folkesuverenitetsprinsippet

I første halvdel av 1880-tallet var det én politisk sak som overskygget alle andre temaer i Norge, nemlig spørsmålet om Folkesuverenitet. Som stortingsmann var Schwartz meget engasjert i dette spørsmålet om Norges stilling vis-à-vis Sverige. I februar 1884 ble han invitert til å tale på et folkemøte på Stenseth gård i Eiker. Der ga han statsminister Selmer sin fulle støtte, og det ble etterpå fortalt at Schwartz hadde en så høy status, og ordla seg med så stor pondus og kløkt, at ingen tok til motmæle mot synspunktene han fremførte i talen.

“Det ble ingen debatt, ingen personangrep, ingen uforskammede tilrop fra publikum. Møtet ble avsluttet med rope “Leve Fædrelandet”, (og visstnok også “Leve Kongen!”, selv om arrangørene gikk ut og dementerte det siste). De tilstedeværende mente i hvert fall at det hadde vært “et reint hyggeligt møde”.”

Ridder
Johan Jørgen Schwartz var medeier av Eidsfos Jernverk med Kongsberg Jernverk. Etter nedgangsperioden 1877-78 gikk firmaet hans konkurs – noe som var et sjokk for byens borgere, da hans bo den gangen var ett av de største i landet.

Schwartz ble deretter administrator ved Norges Banks avdeling i Drammen 1878-84 og fra 1881 sekretær i Drammens trelasthandlerdireksjon. Formann i Drammen konservative arbeiderforening og medstifter og første formann (1888-97) i Drammen og Opland Turistforening, Drammens Handelsstands Forenings første æresmedlem i 1887. Kommandør av St. Olavs Orden 1873 “for statsborgerlig Fortjeneste”, ridder av den svenske Nordstjerneorden og danske Dannebrogsordenen.

Schwartz var medeier i Eidsfos Jernverk 1873–79. Etter en økonomisk krise gikk han konkurs 1879 og trakk seg tilbake fra det vesentlige av sin offentlige virksomhet. Han fortsatte imidlertid som sekretær for trelastdireksjonen og nedla et betydelig arbeid for distriktets fløtningsforhold fram til sin død i 1898. Han etterlot seg en sønn, major Paul Lassen Schwartz, som i 1891 tiltrådte selskapet som hadde kjøpt Eidsfos Jernverk etter konkursen.

Johan Jørgen Schwartz ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1863 og til kommandør 1873, og han var ridder av Dannebrogordenen og den svenske Nordstjärneorden. I 1903 ble en passasjerbåt, D/S Stadshauptmand Schwartz, satt i trafikk på innsjøen Eikeren. Den sank i 1931, men ble hevet igjen i 1995 og restaureringen ble satt i gang i 2004. Nå er den igjen å se på Eikeren på sin tur fra Vestfossen til Eidsfoss og tilbake.

Vigeland og Bull

Johan Jørgen Schwartz’ byste, utført av Gustav Vigeland, ble avduket i 1900 på Strømsø torg ved Drammen jernbanestasjon. Til avdukingen hadde dikteren Olaf Bull skrevet et dikt, ett av versene lyder:

Du hvis træk vi nu fornemmer
tag din Plads immem dem
over alt, hvad Lykke gjemmer,
drev du Fremtidstoget frem,
saa din Stad som Drøm om vaaren
fri paa Tidens Vinger baaren
derfor vi dig aldrig glemmer.

(Kilde: Wikipedia og Per Otto Borgen “Drammen byleksikon”)

Likte du artikkelen?

Bestill et abonnement

Bestill her!
2018-12-04T13:28:30+00:00