Industriutstilling

Optimisme og oppgangstider preget inngangen til 1870-årene, den økonomisk sett mest blomstrende periode landet til da hadde opplevd. En industrialiseringsprosess var i gang, kommunikasjoner ble bygd ut som aldri før, og man opplevde en folkeforflytning fra bygda inn til byene, hvor det var arbeid å få.

Av Randi Helgerud

Drammensbanen (Kristiania – Drammen) ble åpnet i 1872, og det var et stadig økende antall dampskip som la til kai her. Drammen hadde lenge vært en av landets fremste handels- og sjøfartsbyer, men var nå i tillegg blitt en betydelig industriby. Det var treforedlingsindustrien og skipsbyggingen som var viktigst, dernest nærings- og nytelsesindustrien.

Som følge av økt industrialisering økte handelen. Det var de europeiske stormagasiners og de mer hjemlige handelshusenes tid! Her i byen ble det stadig flere butikker, og byen fikk en rekke fremtredende forretningsmenn, som også satte spor etter seg i byens politiske og sosiale liv.

Vekst og velstand førte til mer fritid og mulighet for sosialt samvær. Og i perioden juni til september 1873 valgte 80 000 mennesker å besøke industriutstillingen i Drammen; noen på fritiden – andre i «embets medfør». Blant de besøkende var også kong Oscar II og dronning Sophie.

Utstillingsbygningen ble reist på tomta der det nye Tinghuset ligger. Det må ha vært mange mann i arbeid for å få reist en så stor bygning så raskt. Foto Drammens museum.

Ideen om en industriutstilling

Drammens Haandværkerforening planla og gjennomførte en nasjonal industriutstilling i Drammen i 1873. Den nasjonale optimisme blandet med den lokale bypatriotisme dannet nok et vesentlig grunnlag for det store løft som dette innebar. Etter bybrannene i 1866 og 1870 var alle gode krefter i sving for å gjenreise byen, og det hersket en «ånd» som gjorde et slikt arrangement mulig.

Noen av byens håndverkere hadde året før besøkt en utstilling i Kristiania, som påberopte seg å være riksdekkende, men som nærmest ble en lokalutstilling for hovedstaden. Det var som en følge av dette besøket, at ideen om en utstilling i Drammen ble unnfanget. Saken ble tatt opp i Haandværkerforeningen i 1872, og mot 1 stemme ble det vedtatt at man skulle arrangere en håndverks- og industriutstilling sommeren året etter.

«Broderede Lommetørklæder og
destillata paa Flasker»

Etter å ha studert «Katalog over de i den almindelige norske industriutstilling for Haandværk, Fabrikdrift og Husflid i Drammen 1873 udstillede Gjenstande», blir man både imponert og overrasket over mangfoldet på denne utstillingen.

Katalogen viser hvordan utstillingen var bygd opp. Den besto av tre hovedavdelinger:

«1. Haandværk og Industri.

2. Husflidsgjenstande.

3. Sager Landhusholdningen vedkommende.»

Første hovedavdeling var delt inn i 34 grupper. Husflidsgjenstandene var ordnet distriktsvis etter utstillerens bopel. Tredje hovedavdeling besto av fire grupper

I tillegg var det en separat «Finneutstilling» og kunstutstilling med egne kataloger. Det ble også holdt dyrsku i parken i tre dager fra 1. juli.

Om disse «tilleggsutstillingene» sier en ukjent refererende i Drammens Tidende den 6. juli 1873: «… Af mærkværdige Gjenstande, der have faaet Plads udenfor, t. Ex. Landbrugsredskaberne, Finneafdelingen med Finnen og Finnehunden inklusive, begge i Parenthes sagt rene Pragtexemplarer, lade vi helst bero, indtil vi have seet noget nærmere paa Detaljerne inde i Bygningen. Men Kunstudstillingen da? Sagde min Kamerat. Jeg foreslog da at gjemme denne, lig Rosinen i Pølsen, til sidst. For Kunstelskende skulle vi kun bemærke, at den bildende Kunst, trods Wienerudstillingen, er meget smukt repræsenteret fra de fleste af vore nulevende og afdøde Kunstnere, …»

Reglement

I katalogens innledning kan vi videre lese et ganske omfattende reglement for besøk i utstillingen. Her står alt fra opplysninger om billettpriser og sesongkort til hvordan reisende med behov for logi skal forholde seg.

Utstillingen i Drammen ble holdt samtidig med en verdensutstilling i Wien; det forklarer teksten på taket på bildet. Den nye jernbanen Drammensbanen til Kristiania kjørte flere ekstratog for å frakte tilskuere til utstillingen. Tegning fra Vikingen 1873.

Mange utstillere fra Drammen

Utstillingen hadde i alt 1465 numre – eller «stands» som vi vel ville kalt det i dag! Av disse tilhørte over halvparten avdelingen for håndverk og industri, som var første hovedavdeling.

I Drammen var det i 1865 ca. 700 håndverkere som utførte mer enn 30 forskjellige håndverk. Både håndverkere og fabrikanter fra byen var godt representert med deltagelse i 29 forskjellige grupper av i alt 34.

Hvis vi går nærmere inn på hver gruppe, finner vi mye interessant når det gjelder hvem som stilte ut og hva de stilte ut.

I 2. gruppe: «Haandværksarbeider av uædle Metaller» finner vi bl a. gjørtler O. Bakstads «Gaslysekrone bestemt for Bragernæs kirke». Den ukjente korrespondent i Drammens Tidende skriver den 13/7 følgende: «Bakstads for Bragernæs Kirke bestemte Gaslysekrone kunne vi ikke andet end omtale som baade smukt arbeide og som en Prydelse, der hva Form angaae, vil danne fuldkommen Harmoni med Stilen i denne Kirkes indre.» For egen regning legger jeg til at det ble laget tre slike lysekroner, og at en av disse nå henger i trappen i hovedbygningen ved Drammens museum.

I 4. Gruppe «Uhre og Tidsmaalere, mathematiske, fysiske og medicinale Instrumenter, Maal og Vægt» finner vi bl a. urmaker O. L. Hammerstad med «Taarnuhr, bestemt for Bragernæs Kirke».

Under 5. Gruppe «Bergværksproduktion og Raastoffe» deltok både Blaafarveværket på Modum og Kongsberg sølvverk sammen med Jarlsberg værk pr. Drammen». Sistnevnte stilte ut «en Suite af Malm og Bergarter».

Videre finner vi kjente navn som skipsbygger Jørgensen som stilte ut modeller og tegninger, stadsingeniør Heyerdahl representert med «Fiskeudklækningsapparat» og grosserer Borch med «Marmorbord af Gjellebæks Marmor».

Mange av byens snekkere var her med møbelarbeider, og innen maler- og forgyllerarbeid var det flere lokale utstillere. Verdt er også å merke seg den aktive Hans Skabo, en av initiativtagerne til utstillingen. Han opptrer både som «Blokmaker» og «Fabrikant», og stiller ut hhv. «Blokke, Jomfruer, Rat, Kegler og Billardkuler» og «Jernbane-Passagervogn» – den siste under gruppen «Voiturer og Hjulmagerarbeide.»

Midt i utstillingen sto et springvann, som nå står ved Tollboden. Bygningen er åpen inne, og det krever mange søyler og skråstivere. Foto: Drammens museum.

Næringsmidler av allehånde slag

I 8. gruppe finner vi næringsmidler. Her deltok kjøpmenn og fabrikanter side om side med alt fra «Skraatobak» til «Ansjos i forskjellige nedlegninger». Videre finner vi «Exportøl, Bayersk øl og Maltsirup» fra brygger Wriedt, «punch» fra kjøpmann Hans Hansen og «Destillata paa Flasker» fra Allum & Co.

Annonse for I. F. Schwachs instrument- og paraplyfabrik fra utstillingskatalogen. Foto ved Jo Sellæg.

Annen Hovedavdeling:
«Husflidsgjenstande»

I denne avdelingen finner vi de kvinnelige deltagerne! Blant de mange drammensfruer og frøkner finner vi frøken Sofie Faye som stiller ut «Broderet Lommetørklæde» og frøken Bidenkap med «pressede Blomster». Drammens Husflidsskole, Drammens kvindelige Industriskole og Strømsø og Tangen Haandgjerningsskole deltok med forskjellige arbeider.

Ellers kom det kvinner fra fjern og nær for å stille ut i denne avdelingen – og sikkert også for å se!

Tredje hovedavdeling: «Sager
Landhusholdningen vedkommende»

Denne avdelingen var ikke så omfattende når det gjaldt antall utstilte gjenstander, men til gjengjeld var gjenstandene store. Her var det moderne landbruksmaskiner og redskaper, og en gruppe for meieriprodukter og «andre Frembringelser af Landbruget». Naturlig nok fant man ikke mer enn en lokal utstiller her, men desto flere fra de mer landlige nabokommunene.

Premiering

Det ble oppnevnt en jury for hver klasse, som skulle bedømme gjenstandene med tanke på premiering. Reglementet for bedømmelsen var trykt i Drammens Tidende, og her kan vi lese:

«De Belønninger der kunne uddeles, ere:

a. Medaljer af 1ste Klasse med tilhørende Diplom

b. Medaljer af 2den Klasse med tilhørende Diplom

c. Hederlig Omtale med tilhørende Diplom.»

Resultatet av juryens arbeid ble offentliggjort i avisen, og det var en meget lang fortegnelse over de premierte. Her går det fram at medaljene var hhv. sølv- og bronsemedaljer.

Blant de premierte finner vi flere lokale utstillere. Bl a. fikk bøssemaker Larsen bronsemedalje med diplom for «Hensigtsmæssig konstruktion af Geværer», og frøken Bidenkap fikk hederlig omtale for sine pressede blomster.

Annonse fra Drammens Destillation for Bommens drue-aqvavit. Foto ved Jo Sellæg.

Adjunkt Hermanstorff

Som en liten kuriositet til slutt vil jeg nevne at det eksemplaret av utstillingens katalog som jeg har for hånden, har tilhørt adjunkt Hermanstorff. Han var medlem av juryen for næringsmiddelklassen, og hans bemerkninger står å lese i margen.

For å kunne bedømme innenfor denne klassen, måtte man foreta smaksprøver. Og det er ganske fornøyelig å se hvordan Olsens sigarer får karakteristikken «godt +» i margen. Allums, Brodersens og Tandbergs akevitter får alle karakteristikken «meget god», mens øl fra Stavanger får «0»!

Av premier kan vi jo merke oss at Peter Møller fra Kristiania fikk sølvmedalje for sin damprensede medisintran, brygger Styrmoe fikk bronse for bayersk øl og både Allum, Brodersen og Tandberg fikk hederlig omtale for akevitten!

(Artikkelen var trykt i Rundt om Drammen nr 2, 1998.)