Den korte og den lange historien

Av Torkild Alsvik

For en del år siden satte Oslo Nye Teater opp en forestilling med kjente Beatles-sanger. Jeg så et glimt i fjernsynet, og det jeg la merke til var det voksne publikumet. Alle var akkurat så gamle at de hadde hørt på The Beatles da de var unge. Siden har jeg fått bekreftet mange ganger at den morsomste tiden du hører om, er den tiden du selv har opplevd – gjerne som ung. Jeg synes vi kan kalle dette for den korte historien.

En gang seinere kjøpte jeg en bok i Drammen Antikvariat; den var gitt ut i 1550. Det var en samling komedier av den romerske dikteren Plautus. Boka er altså 450 år gammel, men selvfølgelig fullt lesbar – om man kan lese latin. Boka representerer den tiden vi kalte renessansen, gjenfødelsen av interessen for det klassiske Hellas og Roma. Plautus var folk interessert i for 450 år siden. Kan det kalles lang historie?

Men Plautus levde omkring 200 fKr. Jeg fikk aldri satt meg ned med den latinske ordboka og lest noe i boka mi, så jeg kjøpte et par komedier av ham som var oversatt. Den første var oversatt av Lorentz Eckhoff. Han var fra Drammen og må ha lært sin latin på Latinskolen (nå Drammen vgs.). Den andre var oversatt av Gunnulf Kleveland. Han var en av latinlærerne på skolen da jeg gikk der. Begge disse latinoversettelsene hadde altså en tilknytning til Drammen.

Komedien Kleveland hadde oversatt, het «Spøkelset» og var en enkel historie. Men den forteller om levende mennesker i et samfunn, som ikke er helt likt vårt. 

Komedien er altså 2200 år gammel. Det må vi kunne kalle den lange historien, synes jeg. Men Sigrid Undset hadde nok rett da hun sa noe sånt som at menneskenes hjerter er alltid de samme. I komedien var det forelskelse, festglad ungdom, en meget sint far og til slutt tilgivelse. Og noen er lurere enn andre.

Men – rett oppe i veien her jeg bor, kan vi gå enda lenger tilbake i historien. Her har byen bevart helleristninger som er 6-8000 år gamle. De er fra jegersteinalderen. Den gangen hadde ikke folk i Norge lært å dyrke jorda engang! Det må da kunne kalles den lange historien!

Historien er likevel lengre. Jeg var en gang tur på skauen med en skoleklasse, og i et av skjerpene som vi så på, var det en elev som fant en del av en trilobitt! Ja, han fant fossilen av trilobitten altså. Bjørn Alsaker-Nøstdahl forteller i dette nummeret av RoD at den er fra den tiden geologene kaller kambrium, ordovicium og silur. Da fikk levende dyr i havet evne til å danne skall av kalk, og de utviklet kompliserte indre strukturer. Dette var et viktig trinn i utviklingen av livet på jorda. Dette skjedde for 4-500 millioner år siden! Er det noen som har snakket om lang historie?! 

Og i denne perioden var den kontinentalplaten som til slutt(?) skulle bli Norge, på langsom vandring fra sør til nord. «Vi» startet i sør for ca 600 millioner år siden, og for 500 millioner år siden nærmet vi oss ekvator fra sør. Da kunne trilobittene kjenne varmen ovenfra.

Det er langt igjen bakover til Big Bang, men dette klarer seg nå. Historien på jorda er lang, og det er bare de siste «timene» vi mennesker har opplevd. Men den tiden er også full av spenning! 

Del denne artikkelen

Likte du artikkelen?

Bestill et abonnement

Bestill her!