DE SKAPTE ET HISTORIELAG

I 1989 feiret Tangen og Åskollen Historielag tiårsjubileum med å gi ut en liten bok. Umiddelbart etter tittelsiden i boka møter leseren et portrett av sokneprest Peter Lundh. Han fortjente denne framskutte plassen, for det var han som tok initiativet og fikk startet dette historielaget.

Av Torkild Alsvik

I 1976 ble Nøsted Bruk lagt ned, og i 1977 fulgte den neste av de store bedriftene på Tangen, Drammens Glassverk. Og i 1979 gikk den tredje, Drammen Jernstøperi og Mekanisk Verksted. Bare Slippen fortsatte.

Dette var dramatiske år for svært mange av innbyggerne på Tangen og Åskollen. Slike store rystelser i samfunnet merker en sokneprest. Kanskje var det bakgrunnen for det han satte i gang.

Sokneprest Peter Lundh, initiativtaker til Tangen og Åskollen Historielag. Foto Historielaget.

Tangen- og Åskollenfolk hadde i mange år knyttet sine liv til disse bedriftene, og når alle disse tre store plutselig forsvinner, må det ha virket som det falt ut en vegg i livene deres. Noen kor og musikkorps fortsatte riktignok, og det må ha hjulpet litt. Men det kunne også hjelpe folk om historien om arbeidsplassene deres ble bevart. Dette må Peter Lundh ha forstått.

Pedro

Peter Lundh er minnet ved å få en liten gate oppkalt etter seg på Åskollen, men kanskje var det et større uttrykk for den nærheten og oppslutningen folk i bydelen følte til ham at alle bare kjente ham som Pedro.

Peter Lundh ble født i Valparaiso i 1920. Faren hans var norsk konsul ved ambassaden i Chile. Allerede i spedbarnsalderen dukket det spanske kallenavnet Pedro opp, og det ble sittende på ham resten av livet.

Det var ikke lett å kombinere «diplomatiets champagneliv» med små barn, så etter to år reiste Pedro og moren tilbake til Kristiania, og Pedro ble boende hos morens foreldre i Gabelsgate. Der fikk han en god oppvekst, forteller Gregers Lundh, sønnen til Pedro.

Et par perioder bodde Pedro hos foreldrene – først i Washington og deretter i Cape Town. Men Pedro skal ha sagt at han alltid hadde problemer med det fjerde bud, det om å hedre mor og far.

Pedro mente selv at han skjulte foreldretraumet bak en munter fasade. Da han begynte på Kristelig Gymnasium ble «skuespillet» hans for mye for lærerne, så han ble bortvist fra skolen.

Etter en tid søkte han til prost Karl E. Birkelund i Vågå, som holdt kveldsskole. Pedro fikk tatt eksamen, men han ble også godt kjent med prostens datter. Omkring 1936-37 gikk en vekkelse over landet – Oxfordbevegelsen. Prostens datter hadde funnet en personlig tro gjennom bevegelsen, og en kveld spurte hun Pedro om ikke han også ville bli en kristen. Da følte han at tiden var moden til å bli en bekjennende kristen.

Gregers Lundh forteller videre at det ikke var prostedatteren Pedro kom til å beile til, men en vakker nabojente i Gabelsgate 19, Dina Schjold – kalt Diddi. Hun var også blitt påvirket av Oxfordbevegelsen. Historien ville at det skulle gå flere år før teologistudenten Pedro og Diddi kunne gifte seg. I 1943 måtte studenten flykte til Sverige for å unngå nazifiseringen av Universitetet. Han kom hjem i 1945 som soldat i de norske polititroppene, og først da kunne de to gifte seg.

Gregers Lundh avslutter beretningen om faren med å fortelle at det ble et lykkelig ekteskap med tre barn. Begge to var vokst opp på Frogner, men det var blant folk på Tangen og Åskollen de følte seg hjemme. Her slo de rot blant mennesker de sette umåtelig stor pris på.

Dette presteparet må ha følt sterkt med alle menneskene som mistet arbeidet da de store bedriftene ble lagt ned.

En trøtt og sliten arbeideskomité har snart gjort sin jobb. Fra venstre Odd Leander Johansen, Wenche Aksnes, Nils Aksnes og Aksel Oddvar Olsen. Foto: Tangen og Åskollen historielag.

Historielaget blir til

Historielaget forteller i sin tiårsberetning at Pedro hadde syslet med tanken om et bydelsmuseum. Så tidlig som i 1976 hadde han tatt kontakt med de store bedriftene for å lodde stemningen for en slik idé. Det viste seg å være i grevens tid, for dette året ble Nøsted Bruk nedlagt. Pedro mente det var viktig å bevare minnene om de tre store bedriftene i bydelen; de var hjørnesteiner i hele byens næringsliv.

I protokollen fra historielagets stiftelsesmøte forteller sekretæren, Kari Tangen Pettersen, at Pedro også hadde reist saken på et møte i Tangen-Åskollen bydelsutvalg. På det følgende møtet satte bydelsutvalget ned en komite for å ta seg av saken.

2. mars 1979 ble Tangen-Åskollen historielag stiftet som en avdeling av Skoger Historielag. Dette laget hadde vært i arbeid i fire år, og det nye laget skulle vinne erfaringer gjennom samarbeidet. Det var møtt fram ca. 40 personer på stiftelsesmøtet, og ca 25 av dem meldte seg inn der og da.

På stiftelsesmøtet ga Pedro en orientering om et historielags arbeid. Tiårsberetninga gir et bilde av hva laget da hadde arbeidet med, men de nevner også at de ikke hadde fått samlet nok muntlig tradisjonsmateriale. Det betyr at Pedro ikke bare hadde snakket om å bevare historien fra bedriftene, men også pekt på at folks minner var like viktige å ta vare på.

Stiftelsesmøtet valgte en komite på fire medlemmer som skulle forberede det videre arbeidet. Det må ha dreid seg om både det organisatoriske samarbeidet med Skoger og lagets eget praktiske arbeid. I komiteen ble disse fire valgt: Peter Lundh, Trygve Hermansen, Ellis U. Olsen, og Kari Tangen Pettersen.

I protokollen ble det så opplyst at Skoger historielag snarest ville holde et utvidet styremøte sammen med komiteen fra Tangen-Åskollen for å utarbeide retningslinjer for det videre samarbeidet.

Dugnadsgjeng som jobber med fotosamlingen. Fremtiden hadde reportasje fra historielaget i 1989. Foto Terje Bendiksby, Fremtiden.

Så langt stiftelsesprotokollen. Tiårsberetningen bemerker om dette samarbeidet: «Det lå en god tanke bak.» Denne bemerkningen synes å antyde at det ikke ble noe særlig av dette samarbeidet. Ellis U. Olsen, som var valgt til leder av de fire fra Tangen-Åskollen, bli i 1985 valgt til den første lederen av det selvstendige Tangen og Åskollen Historielag.

Allerede året før laget ble selvstendig, hadde Peter Lundh avsluttet sitt arbeid i menigheten og historielaget. Tiden var løpt ut, og han døde i mai 1984.

Tangen og Åskollen Historielag møtte nokså umiddelbart spørsmålet om hvor de kunne oppbevare samlingene sine, arrangere utstillinger og holde møter. En tid så det ut som det ble fjøset på Nordby gård. Pedro foreslo også å gjøre om kapellet på Tangen kirkegård til industrimuseum. På den måten bidro han til å bevare kapellet, men noe egnet lokale var det ikke. Til slutt viste skolemyndighetene seg velvillige og ga historielaget en del plass i de brannsikrete lokalene i kjelleren på Åskollen skole. Der fikk de bli i flere år.

Stor aktivitet

De fire som ble valgt på stiftelsesmøte fikk nok å henge fingrene i. Det sier litt at ti år seinere var det blitt åtte medlemmer i styret. Styret fikk med seg en del flere interesserte og begynte arbeidet. Historielaget fikk mye praktisk hjelp av fylkeskonservator Geir Helgen i flere år. Han lærte dem hvordan man holder orden på en museal samling: Alt skal registreres med nummer, og alle opplysninger om både gjenstander og bilder skal noteres ned. Helgen ga dem det registreringsskjemaet som er i vanlig bruk på museer. Historielaget samlet aktivt inn og avfotograferte bilder fra gamle Tangen. De måtte også få forklarende tekst.

Kulturminnedagen 2007 hadde Tangen og Åskollen et stort arrangement på Varden med utstilling, opptreden, kåserier og servering. De besøkende fant ofte slekt eller bekjente på de utstilte bildene. Foto Tangen og Åskollen Historielag.

Tiårsberetningen håpet at flere ville melde seg til å drive dugnadsarbeid, men de som var aktive fikk utrettet mye. Lagets første utstilling åpnet på Åskollen skole i 1982. Der var det særlig gjenstander fra Drammens Jernstøperi som ble vist. Historielaget har en stor samling ovner fra Jernstøperiet. Denne bedriften ble nedlagt det året historielaget begynte sin virksomhet. Peter Lundhs ønske om et industrimuseum i bydelen så ut til å være oppfylt.

Ellis U. Olsen fortsatte som leder av laget fram til 1987. Da overtok Nils Aksnes som fylte vervet i ti år. Han hadde vært ingeniør på Glassverket. Etter ham slapp ungdommen til. Espen Frøysland ble neste formann, og han satt i seks år inntil han fikk arbeide utenfor byen. Ragnar Gjølme fulgte i to år, og så ble det vanskelig. Laget manglet formann de neste årene, men etter at en styringsgruppe hadde drevet i fem år, ble Frank Sætrang valgt til formann i 2012 og er fortsatt aktiv.

Tiårsberetningen forteller hva laget hadde arbeidet med de første årene. Laget trakk nok veksler på at pensjonister fra bedriftene aktiviserte seg i lagsarbeidet. Ellis U. Olsen var for eksempel tidligere personalsjef på Glassverket. Artiklene i tiårsberetningen er ikke signert, men alle de tre bedriftene har fått kortere eller lengre historiske omtaler. Bildene som er gjengitt fra bedriftene er dessverre i en nokså enkel trykkmetode.

Artikkelen om Glassverket fyller seks tettrykte sider, Nøsted Bruk har fått ni tekstsider mens Jernstøperiet har fått sju sider tekst. Fra alle tre har er det gjengitt mange bilder. Alle er hentet fra historielagets samling. I tillegg er det artikler om maritimt miljø på Tangen, om sandfrakten på Drammensfjorden, om kulturelle aktiviteter og korte glimt fra dagliglivet for arbeidere og husmødre i bedriftenes pionertid.

I 2001 måtte historielaget flytte ut fra Åskollen skole, og de fant nye lokaler i tredje etasje i Støperigata 7 – Jernstøperiets gamle lokaler. Her ble husleien etter hvert for tung å bære, så i 2011 måtte laget flytte igjen. De fant lokaler i Gamle Skoger Cooperative Handelsforening. Der var det plass til møter og til en mindre utstilling. Resten av samlingen står på kaldtlagre i bydelen.

Laget har selvfølgelig holdt sine medlemsmøter, og årsmøter. På Kulturminnedagene i 2015, 2017 og 2019 samarbeidet laget med Sande Historielag, Berger Historielag, Skoger og Konnerud Historielag og Nesbygda Historielag. De to første årene var programmet knyttet til deres «fellesområde» Østskauen. I 2019 gikk arrangementet i Fossekleiva på Berger. Til alle disse dagene ble det produsert et hefte med masse historisk stoff.

Laget var altså resultatet av en manns virke. Han hadde en ide som fenget, og arbeidet kom i gang. Da han døde, sto flere klare til å fortsette det han hadde startet.