Cella i Tverråsen

Etter at Marius Nergård Pettersen ga ut «Hemmelige hytter» i 2015, vokste interessen for skjulte perler og krypinn gjemt i naturen.

Av Magnus Klausmark

Foto: Fride Haslestad.

Etter at Marius Nergård Pettersen ga ut «Hemmelige hytter» i 2015, vokste interessen for skjulte perler og krypinn gjemt i naturen. Finnemarka med sine 430 kvadratkilometer med skog og lavfjell var et perfekt gjemmested for motstandsfolk under krigen. Gjemmestedene til gutta på skauen har fått en liten renessanse blant friluftsfolk på 2000-tallet. En av hyttene som har dukket opp hyppigst i sosiale medier er «cella i Tverråsen». Den hjemmelagde hytten ligger knapt en kilometer i luftlinje fra DNT-hytten Goliaten. En steinheller eller kampestein gir hytta naturlig tak. Bak grantrærnes kamuflasje skimtes et lite vindu som gir oversikt over området. Selv om hytten ligger integrert i en kampestein ganske nærme hytter rundt Tverråsen og Skimten er området preget av vill natur, mye buskas og ulendt terreng mellom svære steiner.

Skriftlige kilder sier ikke konkret hvem som brukte den under krigen, men de som vokste opp i nær etterkrigstid mener at det var ungdommer som ville unndra seg den såkalte Arbeidstjenesten som hadde blitt nazifisert. Tanken var å sysselsette ungdom med samfunnsnyttige oppdrag, enten det var stubbebryting på gårdene eller veiarbeid. Også jenter ble sysselsatt til gårds- og omsorgsarbeid. Det var ikke uvanlig med arbeidstjenester i Europa på 1930-tallet, men etter at NS omorganiserte det til Norsk Arbeidstjeneste og gikk fra å være frivillig til pliktbasert i 1941 ble «AT» et problem for regjeringen og Milorg. Derfor rømte mange fra AT-leirene etter at Hjemmefronten gikk inn for boikott fra 1944 fordi man fryktet at de skulle bli sendt til Østfronten. Straffen for å rømme fra arbeidstjenesten var fastsatt til dødsstraff av NS.

Foto: Øivind Eliassen.

To stykker som utfordret skjebnen og rømte fra vakttjenesten i Oslo var Sverre Hansen fra Lier og F. H. Schandy fra Drammen, som tok toget til Drammen i sine grønne uniformer. Da de gikk av på togstasjonen den ettermiddagen kom de seg til skogs så fort som mulig for ikke å bli oppdaget. Schandy forteller i en av bøkene sine: «Da vi kom til Tverråsen, ble uniform og bandolær kastet ned i en sjakt og vi fikk beskjed om å tilbringe natten i en hytte innenfor  Steinkjerringa».  Når guttene med mat aldri dukket opp til avtalt tid ante de ugler i mosen og fikk snart vite av varaordfører Nils Nilsen Sandli at tyskerne snart kom til å gjennomføre en grundig leteaksjon i Finnemarka så det var bare å komme seg til Sverige så fort som mulig.

Det er ikke utenkelig at Hansen og Schandy brukte «cella i Tverråsen». Og kanskje ble den brukt av gutta på skauen som måtte opprette celler som drev illegal virksomhet som for eksempel våpentrening. Mange av dem hadde fortid i idrettslag og speiderbevegelsen. Både drammenserne og bygdefolket rundt Finnemarka hadde naturen på sin side og fant perfekte gjemmesteder for å jobbe illegalt mot slutten av krigen. «Cella på Tverråsen» har fungert som et slags kulturminne og stille tidsvitne som minnet om krigens konsekvenser. Det må ha kostet mye slit og bygge den, både med materialer og ikke minst svartovnen med to store kokeplater. Pipen gikk opp inn i en bergsprekk som gjorde at røyken ikke avslørte noen. Forhåpentligvis kan historieinteresserte turgåere ha glede av dette praktverket i mange år til.

Koordinater: N 6638257.69 Ø 227419.14 (EU89, UTM-sone 33).

Foto: Øivind Eliassen.

Foto: Skjermdump fra Norgeskart.

Foto: Øivind Eliassen.