Byantikvar Vegard Lie med fortidsblikk inn i framtida

Vegard Lie (58), bosatt på Ås og tidligere ansatt i Fredrikstad kommune, startet 1. oktober 2020 i jobben som Drammens byantikvar. Historisk sett er Lie den første byantikvar i full stilling i Drammen kommune. Én av hans oppgaver blir å sørge for at verneverdige kulturminner tas vare på.

Av Birgitte Simensen Berg

Vegard Lie kommer til rådhuset etter en befaring i det såkalte Biedermeierstrøket i Øvre Storgate. Arkitektfirmaet, som er engasjert av den nye eieren til det gamle Wriedts Bryggeri, ønsker hans råd i forbindelse med oppussing av den store empirebygningen. Et bygg i tømmer, bygd etter brannen i 1838, har gjennomgått en del endringer i årenes løp.

– Å ta en forhåndsbefaring er en gunstig start på et slikt prosjekt. Ved å kontakte meg kan folk få råd om hva som kan og bør gjøres når gamle hus skal settes i stand, sier byantikvaren, som villig deler kunnskap og erfaring innen byggeteknikk, søknadsprosesser med mer. Så har du et gammelt og verneverdig hus, ta gjerne kontakt med vegard.lie@drammen.kommune.no eller per telefon 482 19 008.

Byantikvar Vegard Lie. Foto Birgitte Simensen Berg.

NB!-områder

Vegard Lie arbeidet som byantikvar i Fredrikstad før han kom til Drammen. Han mener at kommunene Drammen og Fredrikstad har mange fellestrekk med ei sentral elv, som har vært og delvis er en viktig nærings- og kommunikasjonsvei. Trelasthandel var viktig, og hvordan samfunnet besto av flere sosiale lag fra husmenn og bønder til arbeidere og borgerskap.

Lie er utdannet kulturhistoriker fra Universitetet i Oslo og har også håndverkerbakgrunn. Han har tidligere jobbet på Rørosmuseet og på Norsk Landbruksmuseum på Ås.

Den nye byantikvaren er opptatt av faget sitt også privat. Vegard Lie eier Thomasgaarden på Røros, hvor han har bevart husets historiske utvikling. Gården har trolig sin historie tilbake til slutten av 1600-tallet, som bolig for gruve- og hyttearbeiderne. Nå fylles huset med konserter og kafégjester.

– Arbeid med gamle hus er nysgjerrighetsskapende, da de har mye spennende å by på. Jeg er opptatt av estetikk, byggeteknikk og å ta vare på kvalitet. Arbeidet med istandsetting av huset i verdenskulturminnet Røros, samt utvikling av kulturminnet og kulturbasert næring er gode erfaringer å ta med seg inn i byantikvararbeidet. Det er viktig å ha personlig erfaring når problemstillinger dukker opp, mener byantikvar Lie, og legger til:

– Jeg har ingen makt eller myndighet, men kan gi råd og ha en selvstendig stemme i bygge- og plansaker. Riksantikvaren har innført såkalte NB!-områder, som har nasjonal verdi og som skal hensyntas i kommunene. Vi ser i flere byer at småhusbebyggelsen spises opp litt og litt både her og der. Mange av husene i disse områdene er slitne og trenger hjelp for å slippe å bli revet.

Vern og variasjon, trivsel og utvikling

– Det viktigste for Drammen, som for andre byer, er å sørge for at kulturminnene blir en ressurs i byutviklingen, men det skal skje på deres egne premisser. Jeg ønsker å bidra til å løfte kulturminnene slik at de blir en del av strategien, sier Vegard Lie, og legger til at mange ganger viser det seg at både gårdeiere, byråkrater og politikere har sammenfallende meninger og interesser.

– Dagens Drammen med tidligere Nedre Eiker og Svelvik har stor variasjon: fra bondebygd til kystby, samt sin trelast- og industrihistorie. Det er viktig at bevaring av kommunens kulturminner baserer seg på verdivalg som bygger på kunnskap, erfaring og befaring. Dette må dokumenteres før saken kommer til politisk behandling. Her har Drammen litt å ta igjen og jobbe med framover, mener Lie, som har lyst til å sette søkelyset på byens mange positive sider.

– Drammen er en fantastisk by, bare se på Bragernes torg og bygningene rundt. Torget er stort og ett av de flotteste i Norge. Her har de vært flinke til å holde høyden, slik at byggene snakker sammen. På Strømsø transformerer man de gamle industriområdene, og noen av de gamle bygningene får ny funksjon. Plassene som fins fungerer, roser byantikvar Lie, som gleder seg til å bli enda bedre kjent med byen og kommunen.

– Kulturminnene må være en ressurs for framtida, sier Lie, og tilføyer at det er mange sider ved ordet ressurs:

– Klimakamp og gjenbruk er to. Alle byområder trenger historisk forankring og det er det vanskelig å få til om vi river det gamle og bare bygger nytt. Vi må gjenbruke bygningsmasser, da det er ingen god idé å rive mer enn det vi behøver.

 Han forklarer at en variert bygningsmasse skaper trivsel og økonomisk utvikling.

– Hus i områder med vern har stigende markedspris. Så det er en vinn-vinn-situasjon. Det er givende å arbeide med gamle hus generelt, og det er en viktig del av klimadiskusjonen. Vi må ta vare på kulturminnene, slik at folk får eierskap til gamle byggemåter, og slik at ikke alt går i glemmeboka. På den måten kan vi opparbeide en kunnskapsbank, noe som er meningsfylt også for kommende generasjoner. Ny forskning viser at med bevaringsklausuler, så stiger bygningsprisene mer enn i andre områder. Det er med andre ord god samfunnsøkonomi, også for menneskers psykiske og fysiske helse, mener Lie, og legger til at ingen skal tenke at eldre bebyggelse automatisk er det samme som ledige byggetomter. 

– Jeg ser og har sett at deler av NB!-områdene og andre eldre bydeler med bynær småhusbebyggelse ofte erstattes med standard boligblokker. Gjerne billig masseproduksjon som blir dyrere for kjøperen. Ofte er dette en utbyggerstyrt bygging med tanke på kortsiktig økonomisk gevinst og arealutnyttelse. Derfor er det svært viktig med politisk bevisstgjøring og styring, som forankres i kommuneplanen, for å unngå at vi mister verneverdig bebyggelse, fastslår Vegard Lie, og legger til:

– Drammen er tungt lastet med gamle og verdifulle kulturminner. Det er mye fint å ta vare på – en fantastisk kulturminnekommune som kan og bør markedsføres bedre.

Før kveldsintervjuet har byantikvar Vegard Lie hatt befaring i Øvre Storgate, i det såkalte Biedermeierkvartalet. Der hadde Lie samtaler med arkitekten til den nye eieren av tidligere Wriedts Bryggeri, som ble etablert i 1856 i Øvre Storgate 35 ved Øvre Sund. Bedriften ble i 1958 innlemmet i Aass Bryggeri ved Nedre Sund (det gule huset på bildet er empirebygningen). Foto Birgitte Simensen Berg

Utside og innside

Byantikvar Vegard Lie er opptatt av at hus har ei utside og ei innside. 

– Vår kultur har tradisjoner for å dekorere og male interiøret, noe som er blitt gjort fra 1600-tallet og opp til i dag, både hos fattig og rik. Disse uttrykkene er det viktig å ta vare på, da man må å ivareta mangfoldet. Alt fra å forstå kvaliteten på forskjellig treverk og hvordan gamle hus kan repareres på en god måte. Dette blir man aldri utlært på, mener Lie, som har forsket på folkekunst og møbelhistorie på flatbygdene.

Byantikvaren forteller at det er viktig for ham å ha en blandet faglig bakgrunn når han snakker med blant annet gårdeiere, arkitekter, håndverkere og byråkrater.

Tilbake til mangfoldet: Lie mener at vi har blitt historieløse når vi kommer til dagens utvendige fargesetting av hus, hvor de fleste maler huset grått eller hvitt. Opp gjennom historien har man brukt adskillig flere farger.

Kulturminnefondet har vokst i alle år, men i år må det kuttes med 10 millioner kroner. Alle private kan søke fondet, men ikke eiere av fredede bygninger, da de har sitt eget fond. Pengene skal brukes til istandsettelse på en antikvarisk riktig måte. 

– Det er ei gavepakke å få vern på huset, og det er viktig å ta vare på det gamle, tenke gjenbruk og bruke miljøvennlig materiale. Mye av dagens maling inneholder plasttilsettinger – man må ikke bruke feil produkter på feil hus. Det er naturligvis ikke lurt å kle huset med plast, noe som kan skape råteskader og avflasset maling. Det blir for tett, da et hus skal puste. Bruk av riktig maling er noe av det jeg kan gi råd om, forteller Vegard Lie. 

– Jeg ser jeg har en jobb å gjøre i Drammen. Her er det mye spennende gammel bebyggelse, blant annet er lystgårdene helt unike i norsk sammenheng. De flotte og standsmessige bygningene holder høy kvalitet og håndverkerne, som bygde dem øste av sin faglige rikdom, understreker Lie.

– Jeg ønsker å bevisstgjøre innbyggerne når det gjelder gamle hus. Viktigheten av å ta vare på kulturmiljøer, ta hensyn til gamle boligområder og innføre riveforbud. Dette er ikke en fornybar ressurs: er huset borte, så er det borte. Utbyggerne skal ikke styre utbyggingen av byen, det skal byen gjøre. Fortetning skal ikke skje på bekostning av dette. Vi må ha det gamle med oss for at det skal være en god by: en by skal være hyggelig, ha karakter og være attraktiv. I andre land pleier man sine gamle hus i de såkalte gamlebyene, dette er noe Drammen også skal gjøre. Det er én av mine ambisjoner, sier Vegard Lie optimistisk, og runder det hele av med følgende ord:

– Bevaringsverdige områder skal bevares. Hus skal istandsettes og gis et vern, og her må det gjøres et godt forarbeid. Mangfold i bebyggelsen er viktig, noe som må videreføres og utvikles. Drammen har et godt utgangspunkt, og byen virker som den er klar for det.

La oss håpe at byantikvar Vegard Lie har rett i dette, og at han gis et godt handlingsrom i sin viktige verneoppgave med å bevare byens arkitektoniske fortid for både nåtidas og framtidige generasjoner.

I Konggata er det godt bevarte hus fra 1700–1800-tallet. På 1750-tallet var gata et slumområde. Gata er oppkalt etter stodderkongen Jacob Helgesen, som bodde her på 1660-årene (stodder betyr tigger, stakkar, fant). Etter fattigloven i 1845 skulle stodderkongen bringe inn alle løse fugler til politiet. Konggata hadde fattighus, pottemakerverksted, pipefabrikk og tobakksspinneri. Etter at området ble regulert for bevaring i 1987 har husene blitt rehabiliterte. Foto Birgitte Simensen Berg.

Byantikvarens oppgaver

Byantikvaren skal jobbe med at verneverdige kulturminner blir tatt vare på som en naturlig del av all arealplanlegging, byggevirksomhet og forvaltning av det fysiske miljøet. Oppgavene er å belyse og utrede, slik at politikerne tar gode valg i sine beslutninger.

Byantikvaren skal også ivareta kommunens ansvar og oppgaver innenfor fagområdet kulturminner og kulturarv. Han skal være en del av et faglig tyngdepunkt i utviklingen av Drammen gjennom ivaretagelse av kulturminner og være premissleverandør inn i kommunale plan- og byggeprosesser. Videre vil det være viktig å sette kulturminner og kulturarv på dagsorden.

Som byantikvar i Drammen blir Vegard Lie en del av et fagmiljø i avdelingen for Kunst og kulturarv. Byantikvaren vil samarbeide med både private og offentlige aktører.

Kilder:

Drammen Byleksikon (div. utgaver).

Haugfos, Jens K.: Haven på Austad (Rundtom Drammen  4/1993).

Se liljene på marken på Austad (R.D. 3/2013).

Norske gardsbruk. Vestfold fylke bd. II, Oslo 1947.

Rustad, Anton B.: Skogerboken. Drammen 1931.

Del denne artikkelen

Likte du artikkelen?

Bestill et abonnement

Bestill her!