Bro, flid og bompenger i Bragernesåsen for 130 år siden
Det gamle bildet viser broen, men på det nye bildet er skaret skjult av vegetasjonen. Foto: Terje Røren.
Gjennom hele livet – som gutt, speider, far, farfar og pensjonist – har jeg brukt Bragernesåsen til utallige turer, og man forundres og imponeres hver gang man går der, over hvilken flid og energi Åskomitéen må ha lagt ned i arbeidet med å opparbeide alle gangveiene som går på kryss og tvers forbi bratte skrenter og rasfarlige urer.
Av Terje Røren
Min overraskelse var stor da jeg nylig fikk se et gammelt bilde lagt ut på nettsiden «Drammen før og nå» som viser – i silhuett – et stort hakk i åsen som det går en ganske lang bro over. Da våknet «forskeren» i meg: Hvor lå den, og når og hvorfor var den bygget? Etter å ha spurt mange åstravere uten å få svar, og selv prøvd å finne brostedet i terrenget uten suksess, gikk jeg grundigere til verks.
Jeg fant et siktepunkt i Engene mellom tårnbygningene som tilsvarer stedet bildet må være tatt fra, for slik å lokalisere plasseringen nøyaktig. Jeg sendte også en epost til Byarkivet for å høre om de visste noe om broen som visstnok het Skarsbroen. Der fikk jeg kjapt svar med kopi av et anbud for byggingen av broen skrevet med sirlig håndskrift, men ytterligere detaljer kunne de ikke hjelpe meg med. Ved nærmere leting i avdeling «Drammen» i egen hylle fant jeg boken «Eventyret om Bragenesåsen» (1996) skrevet av Per Otto Borgen, og – voila! – på side 132 i den var broen omtalt, og en kartskisse med beliggenhet gitt!
Det ble da en ny befaring opp Skarsveien, og etter kravling på gjengrodde stier, fant jeg både brostedet og rester etter dens vestre fundament. Meget kort fortalt er dette historien:
Vestre og østre fundament til Skarsbroen slik de ligger i dag. Foto: Terje Røren.
På strekningen mellom Wulfsbergchausséen og Ingeniør Walters vei var det et skar som man besluttet å bygge en bro over. Denne ble oppført vinteren 1885/86 med materialer skjenket av proprietær H. R. Borch på Hadeland og kommunen. Sommeren 1886 ble det faktisk krevet inn bompenger: 1 øre pr passering! Og det ble innbetalt totalt kr 33.67, så det er lett å regne ut at det var mange turgåere der den sommeren! Etter noen år ble veien lagt om og konstruksjonen ble revet i 1897, og materialene ble brukt til bro over diabasgangen i De Eldres vei.
Broen må ha vært ca 30 meter lang, trolig ble den bygget på vinterstid og materialene dratt fram med hest – etter at fundamentene var klargjort på barmark. Og igjen må man beundre tiltakslysten og gjennomføringsevnen til dem som sto for dette – og også konstatere at materialkostnader og bompengesatser har gått kraftig opp i løpet av 130 år! Men noe overskudd ga brobyggingen ikke, så allerede den gang var det nok slik som entreprenører nå for tiden sier «at det bare er tannleger som tjener penger på broer».
Anbud | |||
for Opførelse af en Bro over Skarret i | |||
Bragernesaasen fra dags dato. | |||
a | |||
426 m | Tømmer | 0.25 | 106.50 |
360 m | Gulv | 0.07 | 25.20 |
46 m | Panel | 0.35 | 16.10 |
Summert | kr | 147.80 | |
Drammen den 23. januar 1886 | |||
Wilh. Heinecke |
Kartskisse som viser denne delen av Skarsveien. Kartet forteller også hvor de gamle fundamentene ligger. Kart ved Per Grande i Per Otto Borgen: Eventyret om Bragernesåsen. Drammen 1996.