Børresen – et staselig anlegg i Hauges gate

I dag huser disse stilige bygningene Børresen skole, en ungdomsskole med 360 elever og ca 40 ansatte. På hovedbygningen står det skrevet «1964 Børresen skole», men på vindfløyen øverst på det lille tårnet står årstallet 1902. I de mellomliggende 62 år var det stor aktivitet her. Opptil 50 barn tumlet seg her samtidig. Anlegget vitner om en av de største, hvis ikke den største donasjon som Drammen by har mottatt fra en privatperson.

Av Liv Evju

Historien begynner med Erik Børresen, født i 1785, sjømann og sønn av en skipper i handelsflåten. I løpet av sitt liv bygget han seg opp til å bli en av landets største skipsredere, med skip som handlet med trelast og andre varer over hele verden. Der hvor Erik Børresens allé går opp mot åsen fra Nedre Strandgate, lå Børresens handelshus, med skip og kaier og trelasttomter. Det første norske skip som rundet Kapp Horn (1841), briggen «Preciosa», tilhørte Børresens rederi, og han eide også det første norske skip som gjennomførte en jordomseiling, nemlig briggen «Sea Gull» (1849-1852). Børresen eide også verft og skipsbyggerier. Midt på 1840-tallet var han Norge største skipsreder, med 11 skip.

Erik Børresens brigg Preciosa var det første skipet fra Norge til å runde Kapp Horn. Foto fra Kjell Buene: Sjøfartsbyen Drammen.

I Drammen ble han omtalt som «Kong Erik». Som en av byens rikeste forretningsmenn var han også en gavmild mann. Han var den første til å tegne bidrag i en innsamling som skulle redde andre fra konkurs under den såkalte Hamburgerkrisen i 1857, og han hjalp mange, men alltid i all stillhet. Han likte ikke å bli takket eller fremhevet på noen måte. Han levde svært nøysomt og var en enkel mann.

Skipsreder Erik Børresen. Foto fra Arnt Ruud: Skipsbyggere i Drammen.

Børresen ble enkemann i 1855, og paret hadde ingen barn. Han ønsket at hans store formue skulle komme byen til gode, i form av «en Opdragelsesanstalt for fattige, forældreløse og ellers uden Forsørgelse værende trængende Børn, forenet med fri Skole for disse». Da han døde i 1860, ble formuen anslått til 150.000 speciedaler (ca 40 mill. 2019-kr.) Et par mindre summer tilfalt slektninger og andre formål, mens hovedtyngden av formuen gikk til Drammen by. Det ble opprettet en stiftelse som skulle sørge for å realisere planene om et hjem for fattige og foreldreløse barn, og dette skulle skje når kapitalen hadde nådd et visst beløp. Skiftet etter Erik Børresen var meget omfattende, og det ble ikke avsluttet før 2. juli 1866.
Bare ti dager senere inntraff den store katastrofen på Bragernes, brannen 12. og 13. juli 1866. Både eiendommer og trelast som tilhørte boet gikk med i brannen, men Børresen hadde vært en forsiktig mann, og forsikringen var i orden. Forsikringsummen ble plassert i et byggefond, og eiendommene ved Nedre Strandgate ble makeskiftet med kommunen mot den såkalte Legattomten, på hjørnet av nåværende Gamle Kirkeplass og Hauges gate. Kapitalen og byggefondet vokste sakte men sikkert, og i 1885 begynte avisene å etterlyse bygging av dette barnehjemmet som Børresen så generøst hadde forært byen. Stiftelsens styre reiste for å studere forbilder i utlandet, og i 1897 ble det satt opp statutter for barnehjemmet, som fikk navnet «Erik Børresens Stiftelse».
I oktober 1898 skrev Drammens Tidende at man håpet å kunne åpne guttehjemmet året etter og hjem for piker to år senere. Men slik gikk det ikke. Kommunen ønsket å overta Legattomten igjen med planer om et nytt skolebygg, Jernbanen meldte også interesse for tomten, og etter en del frem og tilbake ble det makeskifte igjen mot en del av en stor parsell fra Hamborgstrøm gård. Denne tomten var for det første større enn Legattomten, og dessuten var grunnforholdene mye bedre. Tydeligvis var man så lettet over at det løste seg, at selve makeskiftet ble glemt i farten, det ble ikke gjennomført før i 2001. (Legattomten ble til slutt plass for Fylkeshuset, senere biblioteket og nå Skatteetaten.)

Anlegget som ble bygget på denne nye, store tomten besto av tre bygninger – hovedbygningen med tårnet inneholdt bolig for bestyrer og vaktmester, med verksteder i andre etasje, og de to L-formede bygningene til høyre og venstre var hjem for i alt 50 barn, 25 gutter og 25 piker. Arkitekt var Morten Wagle, som også tegnet «Harmonien» i Øvre Storgate. Barnehjemmet begynte sin virksomhet i 1903, men ble offisielt åpnet i 1904 av daværende kirkeminister Hans Nielsen Hauge.
I følge statuttene skulle hjemmet ta i mot friske barn mellom 2 og 12 år som ikke hadde foreldre som kunne ta vare på dem. Stiftelsen bidro også økonomisk til å hjelpe barn som ikke bodde på barnehjemmet, men hos en enslig forelder eller hos slektninger. De fikk gjerne 10-15 kr. i måneden pluss 30 kr når de sto til konfirmasjon, samt at de fikk gratis tilsyn av stiftelsens lege.
Barnehjemmets tomt var på 20 mål, og der ble det anlagt både park med trær og blomster, og en stor frukt- og kjøkkenhage med drivhus. I en periode hadde de høns, kaniner og til og med bier. Alle barna hadde sitt eget bed i hagen som de selv stelte. I hovedbygningen var det skomakerverksted med en ansatt skomakermester, og også en del sløydredskaper. Hensikten var naturligvis å lære barna praktisk arbeid som de kunne få nytte av siden. Et musikkorps hadde de også. Barnehjemsbarn gikk tradisjonelt med uniformer, men uniformene på Børresen forsvant under krigen.
Hermod Refsdahl var bestyrer eller inspektør på Erik Børresens Stiftelse fra 1921 til 1949. Han skriver i jubileumsberetningen fra 1927 at barna drar på badeturer ut i fjorden, men han har nok syntes at dette var litt stusslig. I 1933 slo han til og kjøpte en stor eiendom i skjærgården ved Kragerø. Et område på 28 mål, egen brygge, flere hus, båt og badestrand; «Fjordgløtt» ble et ferieparadis for barna.

«Fjordgløtt» ved Kragerø ble et ferieparadis for barna på Børresen. Foto fra P.O. Borgen: Kong Erik, Drammen 2003.

Barna fra Erik Børresens Stiftelse (eller Stiffen, som vi sa), gikk på Bragernes skole. I jubileumsberetningen fra 1978 skriver Øyvind Risvik, som selv vokste opp på Børresen, at de ikke ble mobbet på skolen. (Det samme sier forfatterne av artikkelen om oppvekst på naboeiendommen Sørbyløkka, RoD 1/2020). I begge jubileumsberetningene får man inntrykk av et seriøst og oppriktig arbeid for å skape et hjem for disse barna og gi dem en god start i livet, og de uttalelser som kommer fra barna selv, gir det samme inntrykket. Voksne Børresen-barn skriver «hjem» og forteller om giftermål og barn, de kommer på besøk og opprettholder kontakten. Flere har også bygget private hytter i området rundt «Fjordgløtt».
Etter krigen var det tungt økonomisk for Børresens stiftelse, og i 1951 overdro stiftelsen driften av barnehjemmet til Drammen kommune. Fra høsten 1951 ble noen av lokalene brukt av Bragernes skole til førsteklassinger. Så i 1953 kom den nye Barnevernsloven, som satte antall barn i ett og samme barnehjem til maksimum 12. Dermed ble det nedbygging av virksomheten, og i 1958 ble stiftelsen og kommunen enige om at kommunen skulle få leie søndre del av eiendommen med påstående bygninger, mot å bygge et nytt og mindre barnehjem på nordre del av eiendommen. Dette bygget, tegnet av arkitektene Ragnar Anker Nilsen og Arne Grenager, sto ferdig i 1961, og Framhaldsskolen, en forløper for ungdomsskolen, rykket inn i de gamle bygningene.

Karen Sand Bakken var i mange år bestyrer for barna på Børresen. Foto fra P.O. Borgen: Kong Erik. Drammen 2003.

De 12 barna som fremdeles bodde på barnehjemmet, kunne flytte inn i et moderne bygg, sammen med bestyrer Karen Sand Bakken, som alle kalte «Tante Karen» og som bodde på hjemmet sammen med barna. Da hun gikk av i 1971 etter 24 år, ble det bygget en egen bestyrerbolig.
I 1990 ble barnehjemmet overtatt av Buskerud fylke, og i dag er det et tilbud til foreldre med barn opp til 12 år som ønsker hjelp til å styrke foreldrerollen. Navnet er Buskerud barne- og familiesenter, og her er det fire plasser etter at bygningen fra 1961 er blitt sterkt utvidet. Etter at fylket hadde overtatt og selve driften var endret, var det et redusert behov for feriestedet ved Kragerø. Et flertall i stiftelsens styre anbefalte salg, noe som ble gjennomført i 2019. Stiftelsen eksisterer fremdeles og eier anlegget som disponeres av Børresen skole.

Årstallene i gavlen og på vindfløya stemmer ikke overens. Bygningene, som Erik Børresen donerte, er fra 1902. Først i 1964 flyttet skolen inn. Foto Liv Evju.

Bygningsmessig er anlegget sterkt utvidet, det er et eget tilbygg med klasserom pluss en frittliggende gymnastikksal med idrettsbane i den gamle hagen. De 360 elevene har et flott uteområde, og i parken foran hovedbygningen står Christopher Borchs byste av Erik Børresen, Drammens store velgjører.

Kilder:

Borgen, Per Otto: Kong Erik og hans stiftelse. 2003.

Refsdahl, Hermod: 25 års beretning; Erik Børresens stiftelses virksomhet 1903-1927. 1927.

Risvik, Øyvind: Erik Børresens stiftelse 1903-1978. 1978.

Likte du artikkelen?

Bestill et abonnement

Bestill her!