Teksten til Bjarne Eriksen og Daniel Hanssens kantate til Strømsø kirkes 275-års jubileum i 1942

Rundt om Drammen nr 1, 2019. Jørn Fevang og Torkild Alsvik: Historisk konsert i Bragernes kirke. På side 34.

KANTATENS TEKST:

Del 1: Kor

Sekler svinner: Alle minner
Om de verdner som forgår.-
Når alt svinner, soler rinner,
Krist som lys i verden står.

Mørkets makter trakter efter
Å få lagt Guds verk i grus.
Gud allmektig dem forakter,
Evig står Guds kirkehus.

Se Han troner som forsoner
I serafers seierssang.
Lov Ham høyt med jubeltoner
Ved vår høytids kirkegang!

Del 2: Sopranosolo

Ring klokker, ring over land, over by!
La sangen i malmen lyde.
Ring alle slekter til kirkens ly,
Nåderikt alle innbyde!

Ring klokker, ring over tusene hjem!
Høytid for alle innvie!
Løft alle sinn og til andakt stem.
La alle for Herren tie!

Ring klokker, ring for hver syndbunden trell!
La frihetens klokker kalle!
Løftene står fast som fjell.
En gang vil lenkende falle.

Ring himlens klokker, ring fred over jord!
La hatet for kjærlighet vike.
Lykkens la Herre ditt frelsende ord.
Samle oss inn i ditt rike.

Del 3: Baryton og kor

Kom! Følg klokkers høytidsklang
Til tusenstemmig takkesang.
Her bruser frem vårt orgelverk
For Herren stor og sterk.

Kom I unge skudd i vår!
Kom gamle som løvfall står!
Kom I trette menn og kvinner!
I med slitte arbeidsnever,
Her I alle hvile finner.
Alle som med ånden strever,
Kom her inn!
Troens enhet vil os binde
Til ett sinn.

Kirken sto i tusen år.
Vigdes inn da Olav døde.
Fast og sterk den ennu står,
Som en evig morgenrøde.
Kirker bygdes, sank i grus,
Atter reistes kirkens hus:
Over dal, over fjell,
Til det ytterste saltgrå fiskehjell,
Over bygd over by,
Klokker kaller til kirkens ly.

Alle er med og synger:
«Kirken den er et gammelt hus,
står om enn tårnene faller;
tårnene mange sank i grus,
klokker enn kimer og kaller,
kaller på gammel og på ung,
mest dog på sjelen trett og tung,
syk for den evige hvile.

Himlens Gud visst ei bebor
Hus våre hender kan bygge
Arkepaulunet var på jord
Kun av hans tempel en skygge,
Selv dog en bolig underfull
Bygde han seg av oss i muld,
reiste av gruset i nåde.

Vi er Guds hus og kirke nu,
bygget av levende stener,
som under kors med ærlig hu
troen og dåpen forener.
Var vi på jord ei mer enn to,
bygge dog ville han og bo
hos oss med hele sin nåde.»
(tekst: N.F.S Grundtvig, melodi: L. M. Linderman)

Del 4: Kvindekor
Som føret er Guds rike.
Det legges ned i jord.
I det er begge like,
Det spirer og det gror.

Guds ord som frøet såddes,
I hjerter tusenfold.
Og aldri kan det loddes
Hva vokste frem av mold.

I dag skal også minnes,
De mange som ble døpt.
Gud gi de salig finnes
I Kristi rettferd svøpt.

Vi tenker på de skarer
Ved alteret på kne.
De fikk i verdens farer
Guds klare åsyn se.

Titt kirkeklokker ringte
dem ned i gravens fred.
Dog ånden glad seg svingte
Deropp til gledens sted.

Vi speider opp mot himlen
Bak verdens kuldegys.
Der ser vi folkevrimlen
I evighetens lys.

Del 5: Bass-solo
Se hvor nåden kom med velde
Over verdens falne ætt.
Mørkers makter vil ham felle,
Hvem har sådan fyrste sett?
Da han led på korsets tre,
Og bar all verdens ve,
Løste han ved dødens våde
Verden med sin guddoms nåde.

Hør, o alle folk det under!
Vei for Frelseren bered!
Han sitt rike mektig grunder
Med rettferdighet og fred.
Alle hjerter spring av fryd!
Hans befaling villig lyd!
Der hvor troens ild kan slår lue,
Skal vi Herrens makt få skue.

Del 6: Solister og kor
Her tentes torens flammer
Vårt folk til eldest dåd!
Den tro fra Krist nedstammer
Og bæres av Guds råd.
Et byggverk til Gud ære
Ble reist på korsets grunn.
For slekter skal det være
Guds hus til siste stund.

Her bodde våre fedre.
I dag vi hyller dem.
I takk skal vi dem hedre
For dette kirkehjem.
Om de i graven hviler
I jordens tause bo.
I dag de mot oss smiler,
Gud vil gi dem evig ro.

(Her bakom elvedraget,
Bak fjord, i skogens sus,
Her tømret de og laget,
Vårt Strømsø kirkehus)

Teksten i parentes er ikke med i kantaten.

Høyt kirketårnet rager
Fra korsets skjæringspunkt.
Det alltid oppad drager
Vårt sinn så sterkt og ungt.

Del 7: Kvartett og kor
På Keruber Herren troner,
Over alle jordens riker.
Gullet fra hans allmakts kroner
Lyser og alt mørke viker.
Se ham midt blant Serafimer,
I uendelige helgenskarer,
Om hans veldes kongestol!
Ti Hans er riket,
Makten, æren i evighet. Amen.

Sluttsalme: Alle synger: (NB: Daniel Hanssens styrkegrader)
f
1. Mektigste Kriste, menighetens Herre,
Den du har tegnet med ditt kors til ære.
Skynd deg å fri oss ut av fiendens snare
Ditt folk bevare.
mf
2. Før du selv i striden for de små barn så svake
Demp du vår fiende, driv hans makt tilbake.
Hva seg mot dine lemmer vil opphøye
Selv du nedbøye!
mf
3. Fred vi i kirken vil av deg begjære!
Fred i vårt land, o Herre Gud, la være!
Fred i vårt hjerte, du for all ting give
Hos oss å blive
f
4. Gjennom all tiden skal din godhet prises,
Deg skal til evig tid all ære vises.
Himmel og jord din miskunn skal bekjenne
Til de får ende.
(tekst: M. A. von Lövenstern, Melodi: J. Crüger)