Nr 2. 2022
TEMA: SVEITSERSTIL
Hvordan sveitserstilen erobret landet
Reiser man gjennom den norske landsbygda, oppdager man hvorledes de enkelte gårdsbruk føyer seg inn i et enhetlig bebyggelsesmønster: Hvit hovedbygning og rødmalte låver og uthus, i mer eller mindre gjennomført sveitserstil, - mer enn 100 år etter at stilen offisielt er gått av mote. Klikk på bildet for å lese mer!
Leder nr. 2: Ta hensyn til naboen og vær stolt av det!
Jeg vil skrive om lokalt naboskap. I slutten av mars fortalte Drammens Tidende at en utbygger i fjor fikk grønt lys fra formannskapet om å gå videre med planer om å bygge på en ledig tomt i Tollbugata/Tordenskiolds gate. Klikk på overskriften for å lese mer!
Sett og lest: Liv Evju: Innaforre
Sveitserstilen og byen
Artikkelen viser hvordan sveitserstilhusene til en viss grad er samlet i bestemte bydeler. Byen ble gjenreist etter brannene i 1866 og 1870, og sveitserstilen fulgte noen åre seinere da gårder ble parsellert ut utenfor det regulerte bysentrum. Les mer i bladet!
Else Høyer Tangen: En fjerdedel av Svelvik er bygget i sveitserstil
I 1887 brant en stor del av det sørlige Svelvik, og artikkelen peker på kjennetegn ved en rekke av husene som ble gjenreist etter brannen. Detaljer ved arkitekturen viser at Svelvik har en rekke nokså godt bevarte sveitserstilhus. Les mer i bladet!
Birgitte Simensen Berg:Litt på landet og midt i byen – villaliv i Jørgen Moes gate 8
Torkild Alsvik: Livet bak glassverandaene
Artikkelen presenterer interiøret i tre sveitserstilhus. Hovedvekten er en gjennomgang av dekormalingen i våningshuset på Solum gård. Fargevalget i dekoren bygger opp under den bruken de tre viktigste rommene hadde. Analysen bygger på en artikkel av arkitektprofessor Odd Brochmann, som kort refereres på slutten. Les mer i bladet!
Torkild Alsvik: Nytt samfunn og nye varer
På to sider minner artikkelen om hvor raskt samfunnsutviklingen gikk i årene rundt 1900. Vitenskap og industri fikk økonomien til å vokse, og folk fikk flere varer og flere nye roller i samfunnet. Les mer i bladet!
Torjus Moland: Forbrytelse og straff på Bragernes i 1788
Artikkelen gjengir dommen i en tyverisak på Bragernes i 1788. To menn stjal fem bunter med lintøy, og begge ble dømt skyldige. Med våre øyne var begge straffene svært strenge. Hovedmannen, som også var dømt tidligere, ble dømt til kagstrykning og straffearbeid på livstid, mens den unge medhjelperen fikk et halvt år straffearbeid ved Christiania Tugthus. Les mer i bladet!
Da elvebyen fikk rent drikkevann
Elva var byens første vannkilde – supplert med lokale brønner. Med voksende folketall måtte det anlegges kommunale vannposter, den første fra 1817. Staten ga støtte til kommunale vannverk, og stadsingeniør Heyerdahl fikk anlagt et vannverket ved Klopptjern som sto ferdig i 1865. Bebyggelsen langs bekken fra Klopptjern måtte rives etter nervefeberepidemien i 1894. I 1877 kjøpte byen også Blektjerndammen i Strømsåsen. – Enkelte kilder i marka gir fortsatt godt vann. Se mer i bladet!
Torjus Moland: Kolera i arkivene
Artikkelen gir en kort presentasjon av protokoller fra Karantene og sunnhetskommisjonen for Drammen og Svelvik. Koleraprotokollen fra 1853 gir eksempel på både behandling og død. Se mer i bladet!