RUNDT OM DRAMMEN HAR FÅTT NY EIER

Nr 4. 2022

TEMA: FRIVILLIGHET

Et liv etter døden for Tangen gravkapell

Her skal vi se noe nærmere på arbeidet for å redde Tangen gravkapell fra forfall og rivning. Kapellet sto ferdig og ble innviet i 1876. Hundre år seinere var det ikke lenger brukbart som gravkapell. Men etter å ha vært forfallent og erklært rivningsklart i 1976, er gravkapellet nå fullstendig utvendig restaurert, og interiøret er satt i stand slik at kapellet brukes til foredrag og konserter. I flere år har to foredragskvelder og to konserter stått på det årlige programmet. Klikk på bildet for å lese mer!

Leder nr. 4: Holbergjubileum med menneskerettigheter

13 februar 1823 holdt Det forende dramatiske Selskab i Drammen en litt forsinket markering av 100-årsjubileet for Ludvig Holbergs første komedie. Markeringen ble holdt under markedet året etter. De spilte et par små stykker av Kotzebue etter en prolog om Holberg, som lærer og forfatter Hans Hansson hadde skrevet. Klikk på overskriften for å lese mer!

ARTIKLER

Du kan lese noen artikler på nettsiden, men de fleste artikler er kun på trykk.

Aslaug Gombos og Else Høyer Tangen har hentet og satt sammen en vedkomfyr i kjøkkenet på museet. Komfyren var en gave fra fam. Bjerke i Nordre Brennagate i Svelvik. Morsomt å få utstillinger på plass etter restaureringen. Foto: Leif Tangen.

Else Høyer Tangen: Svelvik museum – drevet på dugnad

Artikkelen forteller kort historien til Svelvik museum, og hele tiden viser den at museet er drevet på dugnad. Kommunen eier bygget, men mye av vedlikeholdet har venner av museet gjort. Samlingene på museet vokser, og alle gjenstandene må registreres. Inventaret fra Forsberg-butikken førte også til at de måtte bygge om utstillingene. Alt ble gjort på dugnad. Les mer i bladet!

I dyp konsentrasjon over en flott ølbolle. Foto: Rosemaleklubben.

Liv Evju: Rosemaling – håndverk og hobby

Den norske rosemalingen oppsto på 1700-tallet – inspirert av barokkens svulstige dekor. Drammens museum har en fin samling rosemaling, og i 1965 ble Rosemaleklubben i Drammen stiftet for å «ta vare på og bringe videre den gamle tradisjonen». Aktiviteten i klubben har svingt litt med tilgangen på gode lokaler, men de har hatt utstillinger og drevet kurs. Selv i USA og Japan har rosemalere fra klubben holdt kurs. Les mer i bladet!

Dette må være på 17. mai. Medlemmene i finstas og med flaggdekorasjon. Bildet bekrefter at jentene drev med folkedans. Hulda Garborg fikk ungdommen til både å danse folkedans og å skaffe seg bunader. Foto Torodd Hagen.

Torodd Hagen: Strømsgodset ungdomsforening, «Ungdommen» 1901 – 1970

Over 100 ungdommer av begge kjønn meldte seg inn da Strømsgodset Ungdomsforening ble stiftet. Foreningen holdt møter om aktuelle emner, arrangerte dans og turer for medlemmene. Det var aldri alkohol på arrangementene, og kortspill og spill om gevinst var forbudt. Foreningen bygget eget hus, og her ble Strømsgodset idrettsforening stiftet. Kor, orkester og dramagruppe hadde foreningen også. I 1943 krevde nazistene at foreningen skulle nazifiseres, men da la de ned arbeidet. I 1960-årene hadde medlemmene mistet interesse for foreningen, og den ble lagt ned. Les mer i bladet!

Røde kors

Dugnad

De to sidene viser ni bilder hvor drammensere er aktive med dugnadsarbeid. Les mer i bladet!

Gustava Kielland.

Liv Evju: Organisert frivillighet – misjonskvinneforeningene

Artikkelen forteller historien om Gustava Kielland og hvordan hun stiftet den første misjonskvinneforeningen i Lyngdal. Ideen spredte seg, så i 1865 var 300 foreninger og i 1890 2300. Kvinnene spant, strikket og solgte produktene, og pengene gikk til Det Norske Misjonsselskap. Les i bladet!

Tittelsiden til Hans Hammonds bok om Strømsø Fattigskole. Foto Torkild Alsvik.

Torkild Alsvik: Frivillig fattigskole på Strømsø

I 1722 startet res. kap. Hans Stoud fattigskolen på Strømsø. Skolen ble drevet for innsamlede penger, men disse ble færre, så i 1766 tok res. kap. Hans Hammond grep for å får folk til å gi flere bidrag. I 1768 ga han ut en bok om skolen og hvordan han skapte større bevissthet rundt skolen. Man kan spørre om ikke de frivillige bidragene egentlig var resultat av et sosialt press. Les mer i bladet!

Torvkledning på hus og hytter har alltid vært brukt her i landet. Torva isolerer og kamuflerer. Det siste er et poeng når man ikke har spurt grunneieren. Foto Hgjørperudgjengen.

Terje Røren: Hgjørperud – ulovlig (?) gamme på Breiliflaket

Artikkelen fortellere historien om hvordan en guttegjeng fra Drammen fant på å bygge seg en gamme ved Flagervann i Finnemarka. Noen jaktkamerater fant gammen, og en gang de brukte den, brant hytta ned. Les mer i bladet!

Strømsø. Fra Norges geologiske undersøkelse. Kart: Drammen 1814 III.

Bjørn Alsaker Nøstdahl: Drammensvulkanen – «The Drammen Cauldron»

I en fjern fortid lå Drammen midt i en vulkan. Landskapet har endret seg mye siden den gang, men fortsatt kan berggrunnen rundt i byen fortelle om vulkanen. Kart i artikkelen viser hvor vulkanen var, og artikkelen forteller om hva slags stein som kan sees noen steder i byen. Les mer i bladet!

Paul Brunner har arvet hage- og blomstergleden fra sin mor, som ble 99 år gammel. Han har i alle år gledet seg over å følge den spede spire til den blir en livskraftig plante.

Birgitte Simensen Berg: Paul Brunner med et blomstrende liv

Etter å ha arbeidet i familiens kro noen år, reiste Paul Brunner til Norge hvor han har arbeidet med blomster hele tiden. Etter gartnerskolen begynte han i butikk, og i mange år drev han egen butikk på Bragernes. Bildene forteller hvordan han fortsatt kan skape blomsterflor rundt seg. Se mer i bladet!

Christen Nielsen var troppsleder i 5. Drammen den gangen. På Tredalen blåste han fanfarer i et afrikansk kuduhorn.

Sjøspeidere i 5. Drammen

Bildeteksten forteller om den gamle sandjakta Christiane og om et møte med troppen på Tredalen i 1962. Se mer i bladet!

Austad gård der Marie von Cappelen inviterte kvinner til selskap. Før Tom Kiær bygde om huset, ble større selskaper holdt på «salen» i andre etasje på dette nordvestre hjørnet. Foto Drammens museum.

Torkild Alsvik: Med inspirasjon fra Drammen

Artikkelen knytter seg til artikkelen på side 28 om Gustava Kielland. Da hun bodde i Drammen, var hun gjest hos Marie von Cappelen, og der kan hun ha fått fortalt om herrnhutenes aktive misjonsarbeid. Dette kan vært inspirasjon til hennes eget arbeid. Se mer i bladet!