Nr 3. 2019

TEMA: DE SKAPTE BYEN

Drammens Gassverk 1854 – 1959

Det lysnet betraktelig både innendørs og gatelangs da først gassen og siden elektrisiteten kom i løpet av 1800-tallet. Før var det var naturligvis bål, fakler, oljelamper og talg-, voks- eller stearinlys som var lyskilder for menneskene. Klikk på bildet for å lese mer!

Leder nr. 3: Er det en grense?

En dag så jeg det nye «Quality Hotel River Station» på nytt – på en ny måte: Det var så stort! Dette bygget setter en ny standard her i byen, tenkte jeg. Dette er større enn alt som er bygget tidligere. Klikk på overskriften for å lese mer!

Klikk her for konkurranse!

ARTIKLER

Du kan lese noen artikler på nettsiden, men de fleste artikler er kun på trykk.

SE ALLE VÅRE ARTIKLER
BESTILL ABONNEMENT

Sett og lest

I forbindelse med Kulturminnedagen på Berger, Fossekleiva kultursenter og Berger museum søndag 15. september 2019 ble det utgitt et temahefte med artikler og historier fra historielaget på Berger, Nesbygda, Sande, Skoger og Konnerud og Tangen og Åskollen. Les i bladet!

Strømsø blir til

I begynnelsen var ikke Strømsø. Tangen var der og Bragernes, men ikke Strømsø. Les i bladet!

Da Åssiden ble drabantby

Sosiolog og SV-politiker Otto Hauglin (1942- 2012) utga i 1970 boka «Rapport fra Nærby, en religionssosiologisk undersøkelse av en drabantbymenighet». Les i bladet!

Santo Fabrikker – en produsent av sandpapir

I 2009 mistet Drammen en liten, fleksibel spesialfabrikk som hadde skapt et produkt for verdensmarkedet. Les i bladet!

Bragernes bysegl

Byen Bragernes fikk sitt eget bysegl trolig kort tid etter at den fikk byprivilegier i 1715. Les i bladet!

Min bestemor Amagda

Amagda Marie Jensen ble født 1888 ved Svelvikveien i Skoger og vokste opp med foreldre, besteforeldre og ni søsken. Les i bladet!

Da Sylling fikk spesialist fra utlandet

Både Strømsgodset IF og Mjøndalen IF henter fotballspillere fra utlandet – like gjerne helt fra Afrika. Men det hendte at det ble hentet fagfolk fra utlandet før også. Les i bladet!

Som en stor familie

De fleste arbeiderne ved spikerfabrikken i Krokstadelva bodde i små stuebygninger, mest bare på ett rom med et lite kjøkken, stundom med et lite kammers ved siden av. Les i bladet!

Hvordan lekte vi “Kappe land”?

Det er vanskelig å leke «kappe land» i dag, for man trenger et stykke flat, fast sandjord. I dag ligger nesten all jord i byen under asfalt, stein, grus eller plen. Les i bladet!

Bevaring av historiske arkiver fra Nye Drammen

Arkiver er en av våre viktigste kilder til fortiden, og et uvurderlig materiale for alle historieinteresserte. Les i bladet!