RUNDT OM DRAMMEN HAR FÅTT NY EIER

Nr 4. 2023

TEMA: TEMPORA MUTANTUR

Industriutstilling

Optimisme og oppgangstider preget inngangen til 1870-årene, den økonomisk sett mest blomstrende periode landet til da hadde opplevd. En industrialiseringsprosess var i gang, kommunikasjoner ble bygd ut som aldri før, og man opplevde en folkeforflytning fra bygda inn til byene, hvor det var arbeid å få. Klikk på bildet for å lese mer!

Leder nr. 4: Tempora mutantur og Takk for meg!

«Tempora mutantur» er første del av et gammelt jungel- – nei, romersk ordtak. De to ordene betyr: «Tidene forandrer seg», og fortsettelsen av ordtaket lyder: «et nos in illis» som betyr «og vi med dem». Altså: Tidene forandrer seg, og vi med dem. Klikk på overskriften for å lese mer!

ARTIKLER

Du kan lese noen artikler på nettsiden, men de fleste artikler er kun på trykk.

Sett og lest: Landsloven fra 1274

Den lille artikkelen handler om Landsloven som Magnus Lagabøter fikk vedtatt på lagtingene i 1274. Norge var et av de første landene i Europa som fikk en felles lov for hele landet. (Frankrike fikk en landsdekkende lov først med Napoleon.) Artikkelen peker på at denne loven bl a. bygde på et prinsipp som fjernet det gamle skikken om blodhevn. Videre overtok lokalsamfunnene det sosiale ansvaret for fattige etter at ættesamfunnet var gått i oppløsning. Artikkelen nevner også hvordan loven vil hindre at kvinnenes medgifte ble utsatt for korrupsjon fra giftingsmennene. Denne loven var norsk rett i 400 år. Les mer i bladet!

Bragernes torg før 1866. Den hvite bygningen på en etasje i bakgrunnen var rådhuset hvor banken fikk sitt første lokale med ildfast hvelv. Foto fra Rustad: Drammen Sparebank gjennom 100 år.

Torkild Alsvik: Fra krise til ny start

Artikkelen innleder med å peke på det store sosiale skillet som var mellom embetsmenn/storkjøpmenn og bønder og arbeidsfolk. Fra hver sin kant hadde akademikerne og bøndene interesse for husflid. De to heltene Eilert Sundt og professor Dietrichson får representere de to tilnærmingsmåtene til husfliden.

Etter at de to er presentert går artikkelen gjennom husflidavdelingene i de tre store Drammensutstillingene i 1873, 1901 og 1930. I hvilken grad er det byborgere eller bønder som preger utstillingene? Artikkelen slutter med at Drammen og Oplands Husflidsforening stiftes i 1902.

Les mer i bladet!

Til den store utstillingen ga Harald Lyches forlag ut en veileder til byens severdigheter. Den inneholdt relativt mye tekst som begynner med en oversikt over byens historie. Veilederen er etter tiden rikt illustrert og den gotiske utstillingsbygningen vises på forsiden. Foto ved Torkild Alsvik.

Torkild Alsvik: Det første norske almindelige haandverkermøtet

Samtidig med den store industriutstillingen i 1873 ble det holdt et nasjonalt håndverkermøte i Drammen. Referatet fra møtet viser at forholdet til læregutter og svenner var blitt vanskelig etter at den gamle laugslovgivningen var opphevet. Håndverkermesterne ønsket seg nye reguleringer av arbeidsforholdene, og de som var uenige på møtet møtte harde protester. Uttalelsen fra møtet ble ikke fulgt opp av regjeringen – før i 1894, og håndverkermesterne måtte lære å forholde seg til fagforeninger, streiker og tariffavtaler. Les mer i bladet!

Gustav Vigelands byste av Johan Jørgen Schwartz står nå inne på jernbanestasjonen. Plasseringen er litt uheldig med gangbroen rett bak hodet. I disse ombyggingstider har han også fått en rekke kabler spent opp rundt seg. Tidligere sto han bedre plassert – fritt og åpent ute på Jernbanetorget. Foto Torkild Alsvik.

Erling Sørli: Johan Jørgen Schwartz – han fikk en byste, men kunne fortjent en statue

I årene mellom 1857 og 76 møtte Schwartz på stortinget for Drammen – med et avbrekk i 1864-67. Her ble Schwartz omtalt som «en av konservatismens dyktigste talsmenn i disse år». Schwartz vokste opp på Tangen og startet eget firma i 1848 med sagbruk, trelasthandel og skipsrederi. I 1854 kjøpte han stangjernhammeren i Vestfossen, og i 1873 overtok han og noen kompanjonger Eidsfoss jernverk. Det norske trekullsproduserte jernet var av overlegen kvalitet og fikk god pris. Men i 1870 ble Bessemermetoden utviklet. Engelskmennene kunne lage like godt jern og stål med steinkull. Verket la om til produksjon av jernbaneutstyr, men kunne ikke reddes gjennom den økonomiske krisen i 1879-81. Schwartz gikk konkurs i 1879. Dette er noe av bakgrunnen for at Schwartz ble jernbanepolitiker, han ønsket at Grevskapsbanen (Vestfoldbanen) skulle gå langs Eikern og forbi Eidsfoss. Artikkelen slutter med en drøfting av spørsmålet om habilitet. Les mer i bladet!

På ettårsdagen for Lenins dødsdag i 1925 ble den tidligere revolusjonshelten viet stor plass. De tre artiklene på førstesiden er skrevet av ledende Sovjet-politikere: Den første av Nikolaj Bukharin som i 1938 led samme skjebne som Zinovjev, den andre av Maksim Litvinov, som senere fikk en lang karriere i den sovjetiske utenrikstjenesten, og den siste av Josef Stalin selv.

Torjus Moland: «Buskerud-arbeideren» og splittelsen i Det norske arbeiderparti i 1923

I 1923 endret Martin Tranmæl og Arbeiderpartiet holdning til Den tredje internasjonale, Komintern, som ble ledet av eksekutivkomiteen i Moskva. Mindretallet på Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte brøt da ut og dannet Norges Kommunistiske Parti, som beholdt tilknytningen til Komintern. NKP ga umiddelbart ut avisa Norges Kommunistblad, og det ble brutal kamp om lokalavisene, men Fremtiden beholdt tilknytningen til Arbeiderpartiet. I Buskerud startet NKP Buskerud-Arbeideren, som Drammen byarkiv har en nesten komplett samling av. Torjus Moland gjør kort greie for innholdet i denne avisa, men NKP mistet oppslutning, og avisa gikk inn i februar 1925. Les i bladet!

Her ser vi den lange Nationalboligen langs riksveien mot Lier og Oslo. Det er forståelig at den ble kalt «Norges lengste hus». Bak bygget ligger Brakerøyabanen. Nede til venstre ser vi perrongene på Brakerøya stasjon. Foto Drammens museum.

Jørn Jensen: Nationalboligen

Nationalboligen på Brakerøya var et landemerke ved innkjørselen til Drammen fra øst. Den voksende industrien i Drammen trakk til seg arbeidskraft fra mange kanter, og disse trengte hus. Også i Drammen oppsto det filantropisk boligbygging, og flere bedrifter bygget arbeiderboliger. I 1917 reiste A/S National Industri byens største arbeiderbolig, Nationalboligen i Bragerhagen/Storgata på grensen til Lier. I 1920 bodde det nesten 200 personer i boligen fordelt på mere enn 60 husstander. Boligen ble revet i begynnelsen av 1970-årene i forbindelse med utbyggingen av motorveibrua. Nå har også fabrikkbygningene på nedsiden av gata måttet vike for det nye sykehuset. Les mer i bladet!

Skreimiddagen i Nordnorgeslaget forberedes. Vi ser bl a. Inger Fredriksen, Ingrid og John Petter Hansen og kokken Hilmar Isaksen. Foto fra «Svelvik 1945 – 1995».

Torkild Alsvik: Fra Ishavet til Svelvikstrømmen

I 1960- 70-årene gikk Svelvik Papirfabrikk godt og trengte flere arbeidere. Noen i bedriften fant på å søke etter folk i Vesterålen, og alt i 1962-63 reiste de første fra Bø til Svelvik. I 1965 reiste 43 familier sørover og i 1968 ytterligere 39 arbeidere. Bedriften var behjelpelig med å skaffe hus til familiene. Nordlendingene dannet et eget Nordnorgeslag hvor de holdt oppe noen tradisjoner, men møtene og dansekveldene var åpne for alle. Dette bidro til at nordlendingene ble godt integrert og ikke opplevde noen form for mobbing, selv om mange beholdt dialekten og som oftest brukte feriene til å reise «hjem» til familien nordpå. Les mer i bladet!

Mange innvandrere bosatte seg på Fjell, og Fjell skole møtte mange ulike språk blant elevene. Alle språkene ble markert med flagg på en yttervegg. Foto Torkild Alsvik.

James Godbolt: Femti år med innvandring

I 1973 ble den første tyrkiske foreningen dannet i Drammen. I 1970 var det 242 tyrkiske statsborgere bosatt i Norge, 51 av dem i Drammen. De fleste var arbeidsinnvandrere, men fra 1970-årene kom innvandrerne fra særlig Tyrkia, India, Pakistan og Afrika til å prege det norske samfunnet. Innvandringsstoppen i 1975 førte til at mange valgte å hente familiene sine fra hjemlandet. Artikkelen gjør greie for hvordan innvandrerne ble tatt imot av politikere og administrasjon i stat og kommune med vekslende politikk. Les mer i bladet!

Rehabilitering av dam Ulevann.

Arild Moen: Da elvebyen fikk rent drikkevann

Artikkelen er en utdyping av en artikkel om vannforsyning til Drammen i RoD nr 2, 2022. Ved alle utvidelsen av byens vannverk mente man at nå hadde man vann nok for flere generasjoner. Det viste seg at de alltid tok feil. Bare framtida vil vise om Glitrevannverket holder. Alle de gamle vannkildene (unntatt Bremsa) er nå tatt ut av vannverket og åpnet for publikum, mens folk rundt Røysjø måtte rive hyttene da dette ble vannkilde. Det som i dag gjenstår er å skifte ut gamle ledninger for å stanse lekkasjer. Les mer i bladet!

Kurvmakermester Kristian Stensmyren (formann Drammen og Opland Husflidsforening 1968-1969) på Ytterkollen. Foto: Eiker Arkiv.

Birgitte Simensen Berg: 100 års fest med husflid

La oss skru tida tilbake til 2002. Da var det 100-års festmarkering av Drammen og Opland Husflidsforening. I den forbindelse ble det utgitt et jubileumshefte med blant annet to portrettintervjuer:

‒ Moro var det å gi strikkejakke og få takkeord tilbake fra presidentfrue Barbara Bush. Og NRK-kommentator Jon Herwig Carlsen har brukt både lua og jakka «mi» under NM på ski på Konnerud. Og til OL på Lillehammer strikket jeg 101 gensere med byvåpenet på. Du skjønner, jeg er litt sportsinteressert, sier Helene Feiring Olsen.

‒ Jeg var 14 år da jeg begynte hos kurvmaker Kristian Stensmyren i 1942. Vi lagde blomsterkurver. Jeg husker vi brukte mye spon og pil, forteller Åge Simensen.

Ett år lagde kurvmakerverkstedet på Ytterkollen nærmere 80 000 kurver!

‒ Vi fikk godt betalt, som lå langt over fabrikklønna, sier Åge Simensen, og minnes at de klarte rundt 25 stykker i timen av den minste blomsterkurven. Kurvene ble solgt til blomsterforretninger og til Norsk Frø, og rekordsalget var rundt juletider. Les mer i bladet!

Ingeniørvesenet legger ut flomsperrer i Krokstadelva. Fra Dagsrevyen.

Torkild Alsvik: 2023

På siste side spør redaktøren om hva som kommer til å stå i historiebøkene når året 2023 skal oppsummeres. Svaret han selv foreslår er to ting: – Ekstremværet «Hans» som skapte ekstrem flom over hele Østlandet. Og – Kunstig intelligens som folk ble oppmerksom på da ChatGPT ble sluppet løs på verden. Les mer i bladet!