Nr 1. 2023
TEMA: KOMMUNIKASJON
Alf Arnesen: Med barken «Alexandra»
Opp gjennom årene var det hundrevis, kanskje flere tusen, sjøfolk som kom til Drammen. Seilasen over Nordsjøen var ikke alltid ufarlig. Vi gjengir her en del av drammenseren Alf Arnesens tur med barken «Alexandra» i 1920. Han får representere de mange nordsjøfarerne som har opplevd dramatiske turer til og fra Drammen. Alf Arnesen mønstret på som dekksgutt i 1920 og fikk noen turer med både seilskip og motorskip. Her forteller han om en ikke ufarlig tur med barken «Alexandra».. Klikk på bildet for å lese mer!
Leder nr. 1: Variert trening trengs
I januar brakte massemediene nyheten om en robot som kan skrive selvstendige tekster, Chat GPT-3. Nyheten vekket oppsikt, og mange begynte å lure på om den kunne erstatte mennesket. Noen medier brakte eksempler på tekster maskinen hadde skrevet, og de var ryddige, logiske og ordentlige. Språket var lett og greit å lese. Fremmelige skoleelever tenkte at nå blir det lett å skrive skolestiler. Det kan maskinen opplagt klare. Den er koblet til enorme mengder skriftlig materiale og greier lynhurtig å hente fram relevant stoff, ordne det og framstille det i et greit språk. Klikk på overskriften for å lese mer!
Pælemaskiner ved jernbanen på Strømsø i januar 2023. Foto Torkild Alsvik.
Sett og lest: Møter med elva
Teksten bygger på en liten erindringsbok fra 1920 av Carl Christensen. Han forteller både om hvordan de slo den fortøyningspælene i elva i gamle dager. Videre forteller han om storflommen i 1860. Da sto vannet innover land flere steder, og det sto vakter på den gamle bybrua for at ikke løse tømmerstokker skulle hekte seg opp i brua og til slutt rive den med seg. Les mer i bladet!
To fajansetallerkener med portretter av kong Wilhelm III og dronning Mary av England fra tidlig 1700-tall. Tallerkenene er ulike, men begge er dekorert med den populære tulipanen. Foto Drammens museum.
Torkild Alsvik: Det kom sjøveien
Artikkelen tar for seg impulser som er kommet til Drammen med sjøfarten fra Nederland på 1600-tallet. Ideene kom med gjenstander som museet har samlet. Hva forteller et dekorert ølkrus? en gravstein? to fajansetallerkener? Og hvor kommer bildet på Tangens gamle altertavle fra? Les mer i bladet!
På 1800-tallet hadde Norge en stor handelsflåte, og det ble bygd opp en marine. Her har maleren Hjalmar Johnsen gjengitt en korvett og kalt bildet «Indseilingen». Det var sikkert et populært motiv. Foto ved Torkild Alsvik.
Torkild Alsvik: J. Børresen – hadde han ni liv?
Jacob Børresen vokste opp i sjøfartsmiljøet i Drammen og greide ikke å tilpasse seg skolen. I erindringsboka si forteller han at han tidlig gikk til sjøs, og her opplevde han noen ganger alvorlige nesten-ulykker. Da han kom inn på sjøkrigsskolen, ble han en dyktig kadett. Deretter tok han flere eksamener, og alt 42 år gammel ble kan utnevnt til kontreadmiral. I 1905 fikk han kommandoen over en betydelig flåtestyrke som skulle forsvare Oslofjorden mot et eventuelt svensk angrep. Da oppsto det en strid mellom Børresen og kommanderende admiral Chr. Sparre. Det endte i «admiralstriden» som Børresen til slutt vant. Han «overlevde» flere slags konflikter. Les mer i bladet!
Det lafta og rødmalte seilmakerloftet på Tangen har lenge vært en kjent og kjær bygning på Tangen. Foto Birgitte Simensen Berg.
Birgitte Simensen Berg: Drammens eldste bedrift lårer sitt seil
Artikkelen gjengir familien Høegs historie. Seilloftet ble etablert i 1767 av Ole Abrahamsen Dahle, og det ble ført videre av pleiesønnen Peder Høeg. Siden har generasjonene fulgt hverandre i bedriften – gjennom branner og nedgangstider. Den sjette Peter er nå i ferd med å legge ned bedriften, siden ingen av barna vil overta. Les mer i bladet!
Det er satt opp seks lokalhistorisk skilt langs veien mellom Rødshøgda og Darbu. Foto Kjell Buene.
Kjell Buene: Fra kongeveier til europaveier
Masovnen på jernverket lå sentralt ved fossen. Tegning av Marianne Karlsen fra brosjyren «Jerneverket Eidsfoss før og nå.».
Erling Sørli: Da Drammens storborgere utviklet og koloniserte omlandet
Erling Sørli skildrer utviklingen av industrien ved Eidsfossen fra sagbruk i 1547, til Caspar Herman von Hausmann startet jernverket i 1697. Videre overtas verket av de tre drammenserne Peder von Cappelen, familiefirmaet «Cappelens enke» og deretter Johan Jørgen Schwartz. Erling Sørli legger vekt på hvordan tilførslene av jernmalm og trekull var krevende – ikke minst for bøndene rundt verket som måtte utføre dette arbeidet som pliktarbeid. Les mer i bladet!
I 1809 ble det opprettet en veldedig stiftelse i Kristiania: ‘Prinds Christian Augusts Minde’. Den kjøpte den såkalte Mangelsgården i Storgata 36, og her ble det opprettet et arbeidshus, ikke ulikt arbeidsanstalten på Bragernes. Foranledningen var at Kristiania Tukthus var gått over til å være et rent fengsel og at det var stor nød og arbeidsledighet i byen. Her kunne arbeidsløse få lønnet arbeid. Wikimedia Commons. Foto: O.M.P. Væring.
Torjus Moland, Byarkivet: Sysselsettingstiltak på Bragernes i 1792
I Drammens Byarkiv har Torjus Moland funnet fram seks protokoller fra Bragernes Arbeidsanstalt fra årene 1792-1808. De inneholder regnskap, brevkopier og en møteprotokoll. Arbeidsanstalten ble etablert etter mønster fra Christiania og skulle hjelpe de fattige og få redusert tiggingen i byen. Protokollene forteller historien om denne arbeidsanstalten, som dessverre ikke fikk noe langt liv. Les mer i bladet!
Torjus Moland: Arkivet etter Drammen symfoniorkester
Drammen symfoniorkester har overlatt arkivet sitt til Byarkivet. Det inneholder protokoller og regnskap, men også konsertprogrammer, plakater og fotografier. Orkesterarkivet gir et interessant innblikk i Drammens kulturliv gjennom hundre år. Arkivet blir nå ordnet og blir søkbart for interesserte. Les mer i bladet!