Nr 3. 2020
TEMA: KLASSISISME
Børresen – et staselig anlegg i Hauges gate
Historien begynner med Erik Børresen, født i 1785, sjømann og sønn av en skipper i handelsflåten. I løpet av sitt liv bygget han seg opp til å bli en av landets største skipsredere, med skip som handlet med trelast og andre varer over hele verden. Klikk på bildet for å lese mer!
Leder nr. 3: Turisme og patriotisme – to sider av samme sak?
På sensommeren har både Drammens Tidende og Dagsavisen Fremtiden hatt intervjuer med Tom Søgård, leder for Byen Vår Drammen. I denne sommeren, hvor «alle nordmenn» skulle feriere i hjemlandet, har Drammen hatt svært få turister. Søgård ser ut til å mene at det skyldes mangel på midler til markedsføring. Det er nok sannsynlig. Men det er flere årsaker. Klikk på overskriften for å lese mer!
Ny bok om St Hallvard
Drammen møter klassisk stil
I løpet av en del år omkring 1800 skjer det to stilskifter i byggeskikken i Drammen. På slutten av 1700-tallet fikk de nye husene louis seize-stil, og etter århundreskiftet overtok empire-stilen. Les i bladet!
Arkitekt Wilhelm Hanstein – 200 år
Historien om arkitekt Wilhelm Hanstein. Les mer om eiendommen Fløya, Frydenhaug gård, Latinskolen og flere oppdrag i bladet!
Christopher Borch og klassisismen
I Drammen hadde vi flere kunstnere som var sterkt påvirket av klassisismen. Den mest kjente av dem var billedhuggeren Christopher Borch. Les i bladet!
Arkitekt og frimurer Christian Fredrik Arbo
In Catilinam
Da vi på latinlinjen gikk opp til eksamen, hadde vi tekster av både Cicero og Caesar på pensum. På ulike måter framsto de gamle romerne som helter. Les i bladet!
Børresen-aksjonen 1988
I juni 1988 vedtok bystyret i Drammen å legge ned to av byens ungdomsskoler, en på hver side av elva. Elevtallet var synkende, og økonomien var heller ikke så god. Les mer om historien om da elevene på Børresen skole kastet seg ut i kampen mot nedleggelse. Les i bladet!
En raus sjømann og en fremsynt skovspekulant
De var begge født inn i den velstående drammensfamilien Stibolt, men hvor nære slektninger de var, har jeg dessverre ikke klart å fastslå med sikkerhet. Men begge ble velhavende og satte spor etter seg i byen. Les i bladet!
Kistene fra Gjenløserens kirke 1
Alle de tre gamle kirkene i Drammen hadde gravkrypter. På Bragernes ble krypten tømt i 1820-årene, og alle kistene ble brent. I Strømsø er krypten til familien Knoff og Mechlenburg pusset opp, og den holdes av og til åpen for publikum. Den gamle Gjenløserens kirke på Tangen hadde også en liten krypt. Her skal vi følge historien til kistene i denne krypten. Les i bladet!
Syversvollen. Fra skysstasjon til fjordrestaurant, og litt mer
Midt på 1900 tallet var Syversvollen vel kjent av folk som reiste både langs veien og på fjorden. Her kunne man få både mat og drikke på det som den gang gikk under navnet Syversvollen Fjordrestaurant. Les i bladet!
Speidertur med Agfa Clack
Se bildene fra speiderturen med Afga Clack, og les mer om historien bak bildene og opplevelsen med kameraet. Les i bladet!
Strømsø i trafikkens tegn
Strømsø fikk tydelig merke trafikkveksten. Med 1900-tallet kom elektrisiteten til Drammen, og med denne kom den store industrien på Grønland. Les i bladet!
Drammen krematorium
Byarkivet har i noen år hatt et prosjekt gående med å digitalisere og tilgjengeliggjøre arkivet etter byarkitekten i Drammen. Her ser vi på tidligere konseptskisser. Les i bladet!