RUNDT OM DRAMMEN HAR FÅTT NY EIER

Les mer her

Nr 3. 2022

TEMA: FRA ILDMØRJE TIL PRYDPLEN

Kjøkkenhager før, nå og i nær framtid

«Kjøkkenhage» var inntil nylig et gammelmodig ord, men nå er innholdet av ordet blitt trendy. På 2000-tallet snakker byplanleggere og arkitekter stadig oftere om grønne tak, green cities. «Dyrk byen!» Og folk - ganske mange av oss etter hvert - følger opp. Midt i byen finner folk plass til tomater, salat og kål i plantekassene. Kolonihagene har lange ventelister. Gamle villahager som var et ork, et minus på boligmarkedet, som eldre folk kvitta seg med for å bo lettvint (og rådyrt) i blokk, beskrives nå som en kilde til livskvalitet for både unge og gamle. Klikk på bildet for å lese mer!

Leder nr. 3: Den korte og den lange historien

For en del år siden satte Oslo Nye Teater opp en forestilling med kjente Beatles-sanger. Jeg så et glimt i fjernsynet, og det jeg la merke til var det voksne publikumet. Alle var akkurat så gamle at de hadde hørt på The Beatles da de var unge. Siden har jeg fått bekreftet mange ganger at den morsomste tiden du hører om, er den tiden du selv har opplevd – gjerne som ung. Jeg synes vi kan kalle dette for den korte historien. Klikk på overskriften for å lese mer!

Klikk her for konkurranse!

ARTIKLER

Du kan lese noen artikler på nettsiden, men de fleste artikler er kun på trykk.

SE ALLE VÅRE ARTIKLER
BESTILL ABONNEMENT

Sett og lest: Liv Evju: Manifest eller ungpikebok

Artikkelen er en kort presentasjon av Juliane Solbraa-Bays bok «Pike med pågangsmot». Les mer i bladet!

Sett og lest: Torkild Alsvik: Blomster betyr noe

Artikkelen gir et par eksempler på hvordan blomstermalerier kan inneholde ulike budskaper. Les mer i bladet!

Kart over vulkaner i stadium 4 av Osloriftens utvikling. Vi ser Sandevulkanen, Drammensvulkanen og Glitrevulkanen.

Bjørn Alsaker Nøstdahl: Litt om geologi og jordhistorie rundt Drammen

Artikkelen handler om hvordan jordplatene flytter seg. For 600 millioner år siden lå det landet som i dag er blitt til Norge nesten helt sør ved Sørpolen. Til slutt konsentrerer artikkelen seg om det geologiske Oslo-feltet og ender med å peke på de tre vulkanene i Sande, Drammen og Glitre. Les mer i bladet!

Kvikkleireraset i Verdal i 1893 er det største, kjente raset i landet. Foto fra Internett.

Eystein Abel Engh: Er byen vår rasfarlig?

Abel-Engh tar utgangspunkt i de store kvikkleirerasene i Gjerdrum i 2020 og i Verdal i1893 og spør hvor stor rasfaren er her i Drammen. Han forklarer hvordan kvikkleiren oppsto og hvordan kvikkleirerasene i Drammen har brakt forskningen langt. I dag vet vi hvilke forholdsregler vi må ta, og Abel-Engh understreker at utbyggerne ikke må slurve med grunnarbeidene. Da kan vi sove godt om natten. Les mer i bladet!

Den eldste kjente avbildning av Marienlyst. Akvarell av Hans P.C. Dahm, antagelig malt en gang mellom 1810 og 1816. Hans Malling døpte gården Marienlyst etter sin kone, men Dahms akvarell synes å antyde at Malling ikke endret forhagen vesentlig. Gjerdet mot gårdsdriften rundt står fortsatt. Foto Drammens museum.

Mikkel B. Tin: Forhage, bakhage og andre slags hager på Marienlyst

Etter et grundig forskningsarbeid på Museets Gamle Marienlyst forteller Mikkel B. Tin hvordan parken og driften av denne lystgården har vært drevet av de ulike eierne. Parken mellom hovedbygningen og lysthuset ser ut til å ha beholdt strukturen gjennom skiftende tider i 250 år. Les i bladet!

Et hundre år gammelt frukttre viser tydelig hvor fruktsorten ble podet på en stamme. Teilman dyrket frøstammer og kjøpte trær fra utlandet til å pode på. Foto Torkild Alsvik.

Torkild Alsvik: Planteskolenes blomstringstid

Prestene Essendrop i Lier og Strøm på Eiker forteller hvordan det sto til med fruktdyrkingen på 1700-tallet. I Lier var den utbredt, mens Eiker hang etter. I 1771 startet presten Teilmann en planteskole på Modum. Virksomheten hans ble omstridt, men skolen ble starten på flere planteskoler – særlig i Lier. Alsvik følger både oppblomstringen fram til etterkrigstiden og nedgangen etterpå. Les mer i bladet!

I Solsvingen finner vi dette glimtet gjennom en tujahekk. Trappa er av støpt stein, skråningen er dekket av plen, og hellene foran husveggen gir en lun solfylt plass. Foto Torkild Alsvik.

Torkild Alsvik: Villahager i byen

Landskapet i dalen og hagemotene bestemmer hvordan villahagene i byen blir. Alsvik skildrer den funkishagen hans far planla i 1951. Den har åpen plen i midten mens både blomster og nyttevekster er langs ytterkantene. Deretter leter han etter eldre sveitserstilhager og finner en del gamle frukttrær, mens plenene ellers har overtatt. Plen er lett å stelle. De nyere hagene i Austadveien og Solsvingen er preget av den bratte dalsiden. Der er det hekker mot innsyn, plener og spredte eviggrønne busker som dominerer i terrasselandskapet. Les mer i bladet!

To av Vesla Rosfjords sju heldige jentebarnebarn, Maud og Amalie, i Telemarks beltestakker laget av bestemor Vesla. Foto: Privat.

Birgitte Simensen Berg: Vesla Rosfjord – tålmodig kunstner full av utålmodighet

Vesla Rosfjord forteller til Birgitte Simensen Berg at hun var aktiv allerede som barn. Kreativiteten hennes gjorde at hun tok både husflidskole og lærerskole, og hun ble lærer både ungdomsskole, videregående skole og på formingslærererhøgskolen. Hun har alltid både vevet og brodert. Det er blitt både messehagler og bunader, og i det siste har hun også begynt med keramikk. Les mer i bladet!

Historielaget har satt opp en klokke, slik det var da sundmannen virket. Tegning Arne Finn Solli.

Liv Evju: Sundmannen – en nøkkelperson

Høvedsmannen på Akershus organiserte tidlig sundtrafikk over Drammenselva. Kongelige embetsmenn skulle sikres transport over elva. Det var ved Liersund (Øvre sund) at en tørr morenerygg ga mulighet for folk til å nå tørrskodd fram til fergemannen. Liv Evju har funnet fram til navnet på noen av fergemennene – og en fergekvinne og forteller hvordan de ble betalt. Den siste tiden drev sundmannens familie både melkebutikk og båtbyggeri ved siden av sundtrafikken. Se mer i bladet!

Den første Svelvikferga på vei gjennom isen: Se opp for fotgjengere! – Farer en skipper sjelden blir konfrontert med. Foto Svelvik historielag.

Arne Finn Solli: Svelvikferja – og brua som aldri kom

Det er etter hvert bygget mange bruer oppover langs Drammenselva, men i Svelvik ble det aldri bru. Arne Finn Solli forteller om hvordan folk tidligere kom seg over Svelviksundet både sommers og vinterstid. Faste fergemenn hører vi først om omkring 1650, og vi kjenner navn på fergemenn i Svelvik også. Jobbene var tyngst når hester med vogn og etter hvert biler skulle over sundet. «Ordentlig» ferge kom først i 1951, og i 1960 kom de første planene om bru. Arne Finn Solli forteller om skiftende planer og om hvordan planen til slutt døde. Se mer i bladet!

Hyllemetere med protokoller og arkivmapper.

Torjus Moland fra Byarkivet: Arkivet etter Drammen fattigvesen (1833-1962)

Torjus Moland markerer at arkivet etter fattigvesenet er ferdig ordnet og registrert. En detaljert arkivliste vil også bli publisert på den nasjonale søketjenesten Arkivportalen.no. Dette arkivet kan gi grunnlag for en litt annen historieskriving, skriver Torjus Moland. Se mer i bladet!