Nr 3. 2023
TEMA: MED EGEN HÅND
Innkalling til årsmøte
Årsmøtet for 2022 vil bli holdt tirsdag 24. oktober kl 18.00 i Drammen Historielags sine lokaler i Strømsfjerdingen, Nedre Eiervei 13. Klikk på bildet for å lese mer!
Kvinnelige gatenavn i Stor-Drammen
Det å få en gate oppkalt etter seg, var en måte å bli hedret på. Skikken har holdt seg helt opp til våre dager, selv om det nå er sjeldnere at gater og veier kalles opp etter personer. I Svelvik, Nedre Eiker og Drammen var det naturligvis mange gater med like navn, og før kommunesammenslåingen i 2020 måtte mange gater bytte navn for å unngå forveksling.Klikk på bildet for å lese mer!
Leder nr. 3: Levende kulturarv
I år er kulturminnedagene blitt til kulturminneåret. Det trengtes flere dager for å få presentert alle aktivitetene. Kanskje publikum også trengte flere dager for å oppleve alt som blir arrangert. Det er mange ulike kulturminneorganisasjoner som deltar, så arrangementene inneholder mange ulike emner, selv om dagene har et felles, vekslende tema hvert år. Klikk på overskriften for å lese mer!
Sett og lest: Allmuen mot eneveldet
Den lille artikkelen handler om Trygve Riiser Gundersens bok «Haugianerne». Artikkelen peker på ett tema i boka – forholdet mellom den eneveldige kongen og hans maktapparat på den ene siden og på den andre siden «undergrunnen», folket. Det nye med Hauge er at han opponerer mot maktapparatets bruk av lovverket. Les mer i bladet!
To kvinner som vever på oppstadvev. Denne vevtypen var i bruk fra før vikingtiden, men tradisjonen var i ferd med å dø ut i Norge utover 1800-tallet. Med litt assistanse greide veversken Frida Hansen å rekonstruere billedvevteknikken på opstadvev. Foto fra Marta Hoffmann: Fra fiber til tøy. Oslo 1991.
Torkild Alsvik: Husflid i to samfunn
Artikkelen innleder med å peke på det store sosiale skillet som var mellom embetsmenn/storkjøpmenn og bønder og arbeidsfolk. Fra hver sin kant hadde akademikerne og bøndene interesse for husflid. De to heltene Eilert Sundt og professor Dietrichson får representere de to tilnærmingsmåtene til husfliden.
Etter at de to er presentert går artikkelen gjennom husflidavdelingene i de tre store Drammensutstillingene i 1873, 1901 og 1930. I hvilken grad er det byborgere eller bønder som preger utstillingene? Artikkelen slutter med at Drammen og Oplands Husflidsforening stiftes i 1902.
Les mer i bladet!
Arbeidstegninger med forslag til treskjærerarbeider i Ødes lærebok. Bilde ved Torkild Alsvik.
Torkild Alsvik: O. Th. Øde, aktivist og praktiker
Ole Thorsteinsen Øde ble i 1873 invitert til Drammen for å holde et kurs i husflid for medlemmene av Drammens Arbeiderforening. Han ble her en del år og holdt kurs både for husflidslærere og i husflidsfag som folk kunne tjene penger på. Han fikk støtte fra Selskabet for Norges Vel, fra staten og fra Drammen kommune. Han ga også ut et tidsskrift om husflid, og han skrev en roman med beslektet innhold. Les mer i bladet!
Bøhm bakeri og konditori overtok produksjonen av fløtekakene. Her ser vi bakeriets stand på Jubileumsutstillingen i 1930. Foto fra utstillingsrapporten.
Liv Evju: Kulturarv – Drammens berømte fløtekaker
Artikkelen henter fram igjen en tidligere artikkel om jakten på Drammens berømte fløtekaker. Etter mye arbeid fant Jorunn Wiik den gangen fram til oppskriften på kakene. Les og gå hjem og bak! Les mer i bladet!
Ur- og optikermester Tor Bjørnulf Jetsmar (79) koser seg i sol og stol på verandaen hjemme i Arups gate i Drammen. Foto: Birgitte Simensen Berg.
Birgitte Simensen Berg: Ser verden gjennom nye briller
Kinesiskinspirert dekorasjon på klokkefoten. Foto Nancy Nyrud.
Liv Evju: Godberg Johannes Christoffersen – håndverk og tradisjoner
Godberg junior arvet både navn og malerforretning etter faren. Artikkelen forteller hvordan han som håndverkersvenn «vandret i faget» til både Frankrike og Tyskland. Han la seg særlig etter dekorasjonsmaling, og artikkelen presenterer et gulvur dekorert med kineserier som han gjorde ferdig da han var blitt 78 år gammel. Les mer i bladet!
En dugnadsgjeng fra Fortidsminneforeningen malte Basolstua på Friluftsmuseet med komposisjonsmaling for noe år siden. Foto Eli Sofie Thorne.
Eli Sofie Thorne: Male med mel
Artikkelen forteller om hvordan Fortidsminneforeningen i Drammen malte to av husene på Friluftsmuseet med melklister. Det lyder rart, men det kalles «komposisjonsmaling». Dette ble mye brukt tidligere, og i Sverige er tradisjonen levende. Malingen har faktisk mange fordeler i forhold til moderne malinger. Les mer i bladet!
Klassisismen dominerer også det foreslåtte interiøret på krematoriet med det dominerende kassettaket.
Sindre Vik: Byarkitektens arkiv – nå på nett
Artikkelen forteller at nå har Byarkivet lagt ut hele tegningsarkivet fra byarkitekt Alf Bugges tid på internett. Det dreier seg om cirka 3500 bilder. Det viser tegninger av bygninger som vi kjenner, men enda flere av bygninger som aldri ble reist. Bildene i artikkelen viser Bugges planer for Krematoriet, men slik ble det ikke realisert. Byarkivet har fått støtte av Arkivverkets utviklingsmidler til å få denne jobben gjort.
Det er Byarkivets oppgave å ta vare på kommunens og byens arkiver – enestående dokumenter som ikke finnes andre steder. Da kan ikke publikum selv lete i arkivene, men de må spørre om å få se dokumentene. Eller – slik som med dette arkivet nå – kunne se dem på internett. Les mer i bladet!
Ungdomsforeningen hadde god oppslutning på turen til Fredholt på Konnerud i 1912. Foto ved Svein Trogstad.
Torodd Hagen: Avisen «Enighed», 1901 – 1961
Det har eksistert mange håndskrevne foreningsaviser rundt i landet. En av de lengstlevende var «Enighed» som Strømsgodset Ungdomsforening drev i 60 år. Hvert nummer ble ført inn i avisprotokoller i A4-format. Artikkelen gir en fyldig oversikt over de ulike typene stoff som står i avisa. Mye av stoffet handler om ungdomsforeningens lagsvirksomhet, men selv om den var politisk nøytral, skriver de mange redaktørene også om aktuelle spørsmål i tiden. F eks. dukket kvinners likestilling, russiske krigsfanger under 1. verdenskrig, moderne dans, «eksosryper» mm. opp mellom lagsaktiviteten. Les mer i bladet!
Besøk i Örebro 1995.
Med bunad som arbeidsantrekk
På siste side finner vi fire bilder som er hentet fra Leikarringen Noregs nittiårsberetning. Les mer i bladet!